Her finner du informasjon og råd om ulike typer kriser, sorgreaksjoner og andre ettervirkninger ved belastende hendelser.
I vår fagblogg finner du også nyttig informasjon og veiledning.
Kriser, katastrofer og traumatiske hendelser
Både kriser og katastrofer representerer dramatiske og potensielt traumatiserende hendelser som påvirker enkeltmennesker. Traumatiske hendelser innebærer som regel død, livsfare eller en betydelig trussel mot ens egen eller andres fysiske integritet. Etter slike belastninger, er det vanlig å oppleve ulike stressreaksjoner, og disse går som regel over når man gjenopptar hverdagslivet og har tilgang på sosial støtte. For noen blir imidlertid etterreaksjonene mer alvorlige, sammensatte og varige. Når de posttraumatiske reaksjoner utvikler seg til å bli en psykisk lidelse, kan det være viktig å oppsøke profesjonell hjelp hos behandlere med krise- og traumekompetanse. Les mer om kriser, katastrofer og traumer her.
Se link til Foreldreguide til flyktninger som også tilgjengelig som app på disse språkene; dansk, norsk, engelsk, arabisk, farsi, somali, kurdisk-sorani, russisk og tigrinja.
Les gjerne også våre fagblogger:
Sorg og komplisert sorg
Sorg er en naturlig konsekvens av å miste en man er glad i og som står en nær. Sorgen involverer følelser som savn, lengsel og følelsesmessig smerte, men kan også omfatte kognitive og kroppslige symptomer. Dersom dødsfallet har vært dramatisk eller plutselig, kan etterreaksjonene også inneholde traumerelaterte reaksjoner, som påtrengende minner, unngåelsesatferd eller økt aktivering. I andre tilfeller er dødsfallet mer ventet, noe som kan gi de pårørende tid til forberedelse, eller bety at de har stått i en langvarig belastning med mye slitasje og smerte. Ved selvmord eller dersom den avdøde har hatt mye smerter eller levd et tungt liv, kan de etterlatte oppleve alt fra lettelse til skyldfølelse og skam. Ofte inneholder sorgen flere forskjellige følelser og ambivalens.
Sorg vil ofte innebære at man veksler mellom å være opptatt av og nær den man savner på ene siden, og at man orienterer seg tilbake til en ny hverdag der livet går videre. Man finner gradvis en måte å bære med seg minner og erfaringer fra tiden man fikk sammen. Denne prosessen tar tid og sorgen kan komme tilbake med ulik styrke og på ulike måter i løpet av livet. Den vil naturligvis også arte seg ulikt fra person til person, og avhenge av relasjon til den avdøde, omstendigheter rundt dødsfallet, samt forhold knyttet til de etterlattes øvrige liv, egenskaper og sosiale nettverk.
For noen vedvarer sorgen eller øker i intensitet, utover det man vanligvis ser hos sørgende. Mellom 10 og 20 % opplever det vi kaller komplisert sorg med til dels alvorlige psykiske og kroppslige plager. Disse vil trenge faglig hjelp for å komme videre.
Her kan du finne mer informasjon og råd vedrørende sorg og komplisert sorg:
- Om sorg og vanlige etterreaksjoner
- Råd til barn om sorg
- Råd til ungdom om sorg
- Etterlatte etter selvmord
- Om komplisert sorg
- Når en arbeidskollega dør
- En fjortenårings sorg og skolens betydning
Depresjon
Depresjon er ikke i seg selv en naturlig sorgreaksjon. Sørgende kan selvsagt utvikle en depresjon, men normalt savn og lengsel etter tapet av en kjær person, er ikke det samme som en depresjon. Mange i befolkningen vil oppleve depresjon i løpet av livet, og man skiller mellom mild, moderat og alvorlig. Vanlige symptomer er nedsatt livslyst, tap av interesse for vanlige aktiviteter og lite følelse av glede. Negative tanker om seg selv og framtiden, søvnproblemer, nedsatt sexlyst og dårlig appetitt er også vanlig. Det finnes gode behandlingsmetoder for å hjelpe personer som sliter med en depresjon.
Angst
Angst kjennetegnes av psykiske og kroppslige fryktreaksjoner som ikke står i forhold til situasjonen man befinner seg i. Reaksjonene varer uforholdsmessig lenge og tilkjennegir seg selv når det ikke er noe å frykte. Unngåelsesatferd er en sentral del av symptombildet, noe som kan føre til begrenset livsutfoldelse og nedsatt livskvalitet. Angst og frykt er ikke uvanlig i etterkant av traumatiske hendelser eller tapsopplevelser. Heldigvis finnes gode behandlingsmetoder og selvhjelpsmetoder som kan hjelpe.
Her kan du finne mer informasjon om angst:
Se nyttige linker om Coronaviruset:
- Oppfølging av ansatte
- Å ta vare på medarbeidere
- Taking care of employees
- How to cope with quarantine isolation
- Hvordan best leve med karantene og isolasjon (oversatt til arabisk)
- Hva kan vi si til barn om coronavirus?
- Hvordan kan vi snakke med barn om koronaviruset (oversatt til arabisk)
- What can we say to children about coronavirus?
- Qué podemos decir a los/as niños/as sobre el Coronavirus?
- Å leve med sorg i koronatiden
- Å leve med sorg i koronatiden (oversatt til arabisk)
- Historien om coronaviruset – en fortelling til barn
(oversatt til flere språk, blant annet arabisk, polsk og tyrkisk)
