Terror og krigshandlinger i Israel/Gaza – hva sier vi til barna?

Terror- og krigshandlingene i Israel og i Gaza uroer mange barn. Barn har allerede levd med nyhetsbildet fra snart to års krig i Ukraina. Gjennom mange tiår har vi kommet med råd til foreldre og voksne når dramatiske situasjoner skjer, og krig og katastrofer rammer. Under har vi samlet informasjon og råd for foreldre og andre voksne.

Hvordan reagerer barna?
Dramatiske hendelser på verdensarenaen finner veien inn i barnerommet, gjennom nettflater, nyhetssendinger og mellom barne- og ungdomsprogrammer. Erfaringene fra nyhetsdekning av tidligere kriger og krigshandlinger i Midtøsten, tidligere Jugoslavia, Afrika, Afghanistan, Syria og Ukraina har vist at barn får med seg det som skjer i nyhetsbildet og blir urolige, og at noen barn opplever sterk frykt for at krigen skal ramme også i Norge. Barn mangler erfaring for å fortolke nyhetene og for å vurdere distanse og faren for at dette skal gi krig hos oss. Fantasier og feiloppfatninger kan gi bekymring og frykt, i tillegg til den berettigede uro de kjenner overfor en usikker situasjon som de skjønner de voksne er opptatt av. Foreldre diskuterer med hverandre og med andre voksne, ofte med ulike meninger, og ofte over hodene på barn.

Bildene og reportasjene fra Israel og Gaza er sterke og mange av dem viser drepte og skadede barn. De viser mye ødeleggelser, ofte med redde, blodige og skrikende barn og voksne som illustrasjon, og med bekymring i stemmen hos de som kommenterer.

Spennvidden i barns reaksjoner ved eksponering for slik informasjon er stor. Fra tidligere konflikter vet vi at blant annet følgende reaksjoner kan vise seg blant barn her hjemme:

• Frykt, redsel og bekymring
  • Viser seg ved mer behov for å være nær sine kjære
  • Vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg
  • Øket behov for fysisk kontakt, reagerer på atskillelse
• Søvnforstyrrelser – problemer med å få sove, mareritt
• Aktive tanker om konflikten
  • Stiller spørsmål eller formulerer tanker
  • Følger med på nyhetene
  • Avspeiler at de er opptatt av det som skjer ved at de tar elementer av situasjonen inn i sin lek
• Tristhet, mer irritabilitet og sinne
• Bilder som de har sett på kan komme ubedt inn i tankestrømmen

Noen barn er helt ubekymret over situasjonen og greier seg utmerket godt uten voksen intervensjon. Er barnet akkurat som før så er det viktig å ikke «tvinge» det til å måtte forholde seg til spørsmål om krigssituasjonen. Men vi skal ha “antennene” oppe fordi det er mange barn som skyver tankene unna, før frykt og uro kommer snikende, gjerne om kvelden. Vi skal også være oppmerksomme på de mange barn som har slektninger som bor i Midtøsten, og likeså de mange barn som har kommet til Norge som flyktninger fra krig. Krigsnyheter kan medføre uro, og igangsette vonde minner og gjenopplevelser. Det er oss voksne som har ansvar for å møte deres bekymringer.

Ikke undervurder hva barna får med seg
Vi vet at barn fra 5-6-årsalderen, og noen ganger yngre, oppfatter ganske mye av radio-, tv-nyheter og internettoppslag, hvor alvorlige ord og store typer benyttes. Dramatiske bilder har spesiell sterk innvirkning. De får også med seg de voksnes uro. Ofte undervurderer vi hva barn kan forstå, fordi de stiller oss spørsmål som avspeiler hvor lite de vet. Samtale med barn må tilpasses deres alder og forstand. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap blir deres forståelse liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier råde grunnen alene.

Forklar hva som skjer og bidra til barns forståelse
Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare hvor dette skjer; vise på kartet hvor Gaza og Israel ligger. De må forklare hvor lang tid det tar å reise dit, og relatere dette til avstander som barna selv har erfaring med, for eksempel flytur til Syden, biltur osv.  Forklar dem også hvorfor mange er så bekymret.

For større barn fra 9 årsalderen og oppover, kan foreldre forklare litt mer om bakgrunnen for konflikten, litt om historien om Midtøsten. Dette er vanskeligere for da må man gå noe inn i politikken. Poenget er at de store barna skal begripe mer og samtidig unngå å bli forført av enkle forklaringer, eller lage seg fantasier som er uberørt av samtaler med voksne.

Når det gjelder å gi barna pedagogiske knagger, som også fungerer dempende på angst og uro på grunn av voldsomme medieoppslag, er det viktig å søke de historiske forklaringene på konflikten i Midtøsten, det vil si den mellom jøder og arabere, mellom israelere og palestinere. Etter vår oppfatning må forklaringen gå tilbake til jødeforfølgelsene gjennom århundrene med opprettelsen av en israelsk stat som redning for dem, særlig under opptrappingen til den Andre Verdenskrig og deretter. Forklaringen her dreier seg om hvorfor FNs godkjenning av Israel ble kjernen i alle seinere kriger og konflikter mellom israelere og palestinere. Versjonen av denne historien fram til i dag er det stor uenighet om, og det er også denne uenigheten som gjennom år har avspeilt seg i den til dels opphetede norske debatten. Dette kan resultere i at mange, lærere inkludert, kvier seg, eller rett og slett unnlater, å snakke med barna om det som skjer. I den forbindelse anbefaler vi en bok, til støtte for voksne som ser verdien i opplyste barn. Boken er egentlig beregnet for den videregående skolen, men egner seg utmerket for voksen oppdatering av bakgrunnen for konflikten i Midtøsten. Boken er skrevet i år 2000 og mangler derfor utviklingen de siste årene. Boken er skrevet av Nathaniel Harris og heter «Konflikten i Midtøsten» og er utgitt på Libretto Forlag i Oslo. Internett er selvsagt en tilgjengelig og utømmelig kilde for de fleste, men langt vanskeligere og mer tidkrevende å orientere seg i. For barn finnes det god informasjon via Supernytt som oppdaterer dem på situasjonen.

Foreldre og lærere kan velge ulike ord og tilnærminger når en skal forklare terror og krig. Vi mener det er viktig at foreldre opptrer rolig og ikke fyller sine ord med sterke følelser slik at barna er trygge og tør å komme med sine spørsmål, om de har noen. Emosjonelle foreldre kan gjøre barna redde for foreldre, barna kan bli redde selv, og dette sperrer for forståelsen av hva som skjer, som de er ute etter.

Voksne som skal snakke med barn om forferdelige hendelser som de møter i mer og mer omfattende form på ulike medier, må skille mellom å forstå og unnskylde. Drap av uskyldige, blant dem barn, er terror og må fordømmes uansett hvor det skjer. Men vi kan ikke stoppe å tenke: Hvordan i all verden kunne det skje? Vi som foreldre kan ikke fomidle til våre barn en forklaring som unnskylder det grusomme som har skjedd fra Hamas sin side. Men vi kan heller ikke la være å bry oss om palestinske barn.

Det fins også lover for krig. De som har gjort noe veldig alvorlig kan straffes etter at krigen er over. Kloke voksne finner måter å presentere det som skjer på som øker forståelsen for hvorfor forferdelige ting kan skje fra begge parter i en slik konflikt. Det som Hamas gjorde bryter lover. Men barn kan også ha fått med seg at Israel har reagert på terroren med å skru av strøm og kutte vannforsyning til alle i Gaza, og at det selvfølgelig heller ikke er lov. 

Når det gjelder de minste barna, har vi funnet det nødvendig å forklare hva forsvar og militære egentlig er. Vi har da tatt utgangspunkt i Statskassen og alle de goder som blir muliggjort når det er mye penger i den: barnehager, skoler, sykehus, veier, politi, brannvesen også videre. Deretter inkluderer vi forsvaret og de militære med soldater og våpen. Vi har understreket at Norge ikke er uvenner med noe land, men alle land har likevel et forsvar slik at ingen skal tro at det blir lett å ta dem. Vi har også brakt FN inn i dette bildet, i alle fall fra 7-årsalderen av.  Fra fem-årsalderen har barn begynt å få begreper om land og nasjoner. Vi har tidligere skrevet om alt dette i en liten bok hvor vi går i detalj på disse forklaringene. Den ligger ute på nettet hos Utdanningsdirektoratet og heter «Når jeg blir stor, hvis jeg blir stor» og er skrevet av Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz i forbindelser med starten på krigen i Irak i 2003.

 
Gi barna forsikringer om at de er trygge
Barna blir redde for at det skal bli krig her og at noe skal skje med dem de er glade i. Det er viktig for dem å få svar på om det kan bli krig i Norge. Voksne blir forferdet, men ikke redd for at det skal skje her. I utgangspunktet er det viktig å si at dette skjer langt borte fra oss.

Det er ingen grunn til å tro at det blir krig i Norge. Det som skjer er forferdelig for dem som bor i Gaza og Israel, men vi i Norge er ikke i fare. Mamma og pappa er trygge og det samme er de selv.

Igjen vil vi anbefale at det åpnes en samtale med barna slik at en hører hvilke tanker de har, og lar det være styrende for samtalen med barna. Her som ellers er det viktig å lytte, ta tur, noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Foreldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet. De barn som kjenner noen, eller har hatt sine foreldre midt i krigshandlingene, vil selvfølgelig trenge ekstra oppmerksomhet og eventuelt psykologisk hjelp.

Om vi som voksne er sjokkerte, som mange er, skal vi si at det er vi og at vi tenker på alle som bor i området.

Vi håper at det ikke blir mange flere som blir drept. Norge og andre land vil forsøke å hjelpe så godt vi kan uten at vi blir med i noen krig, og mange i verden vil presse på for at de mange fredelige palestinere som bor i Gaza ikke skal lide for det som terroristene gjorde.

Følg med i hva de tar inn gjennom media
Konflikten får stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at foreldre er reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er til stede når de ser. Det er all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig eksponeres for informasjon om krigen, redsel og frykt, osv. Foreldre kan begrense barns eksponering ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna om barna er opptatt av hva som skjer, og de kan også aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres.

Andre råd om håndtering
Økt utrygghet hos barn kan kreve mer nærhet til foreldre. Aksepter at ditt barn kan ha behov for flere forsikringer fra deg om at du vil være der for det i en usikker periode. De vil trenge et trygt fang å krype opp på, kan komme tuslende nattestid fordi de har våknet, eller vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende holdning til dette. Vær imøtekommende og forstå at de søker en trygghet som du kan gi dem ved å godta dette i en periode. Nærvær i barns aktiviteter og det å gjøre ting sammen med barna er både kontakt- og trygghetsskapende.

For barn i skolealder så hør med dem hva som er sagt eller tatt opp i skolen, slik at du kan berøre urotanker de måtte ha i etterkant av dette. Det samme gjelder ting de får med seg fra nyhetsbildet. La de selv bestemme tempo i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at «dette er du for liten til å forstå» eller «ikke tenk på det». Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt og så svare dem eller forklare dem senere. Følg opp det du lover. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du konferere med en du kjenner som du vet har mye kunnskap om barn.

Avslutning
Barn som voksne kan kjenne seg hjelpeløse ovenfor det som skjer. Vår rolle er å hjelpe dem som er offer for krig. Barn trenger å få vedlikeholdt sin fremtidsoptimisme. Krigshandlingene gjør at barn i området vil lide. Gjennom UNICEF og andre hjelpeorganisasjoner vil mange ønske å hjelpe både barn og voksne som rammes av krigen. La barna vite at de selv kan hjelpe. Bygg opp om barnas empati for andre og håpet om at krigen fort er over, og at barna skal skjermes og få hjelp i etterkant. Snart er det TV-aksjon og i år går innsamlede midler til Redd Barnas arbeid for barn rammet av krig og konflikt. Det er meningsfullt og godt for barna at de kan gjøre noe for barna som rammes av krigshandlinger.

For at voksne skal få litt mer forståelse for historien om problemene om Israel, Palestina, Gaza, Hamas og Vestbredden, hør gjerne på Wolfgang Wee sin dybdepodcast “Uncut”, hvor han intervjuer jurist og samfunnsviter Cecilie Hellestveit.
Podcasten kan høres HER.