Når besteforeldres død er varslet

I rundt ti år svarte jeg på spørsmål fra ungdom om sorg på ung.no. Mange lurte på hvordan de kunne forberede seg når en besteforelder var alvorlig syk. Her er noen råd jeg formidlet.

Kan vi forberede oss?

Det er vanskelig når vi vet at noen vi er glade i ikke kommer til å overleve. Det er helt naturlig at tankene kretser rundt dette. Når følelsene er sterke, blir det ekstra vanskelig å styre tankene. På et vis sørger du kanskje allerede over det som skal skje – det er en slags forberedelse.

Mange tenker at livet blir umulig uten den som skal dø. Men det er mulig å leve videre, selv om det er tungt. Spør deg selv: Hvordan ville bestemor eller bestefar ønske at jeg hadde det nå? Jeg er helt sikker på at de ønsker at du skal ha det godt – både nå og senere. Besteforeldre vil alltid det beste for sine barnebarn. Når det føles som tyngst, kan du prøve å tenke på hva han eller hun ville ha hvisket deg i øret.

Det blir uansett vondt å se den du er glad i bli sykere, men du kan ikke leve hver dag som om de skal dø i morgen. De kan også ønske å leve så normalt som mulig, selv om sykdommen er der. Det beste du kan gjøre, er å leve livet ditt med venner og gode opplevelser – og innimellom besøke, ta en telefon eller sende en melding til bestemor eller bestefar. Det betyr mye for dem å vite at du bryr deg.

Jeg har i flere år arbeidet med unge mennesker som hadde kreft og visste at de skulle dø. Det de tenkte mest på, var hvordan det skulle gå med dem som ble igjen. Jeg vet ikke om du har snakket med din bestemor eller bestefar om døden – det har du kanskje ikke – men jeg er sikker på at de tenker på hvordan det skal gå med deg og ønsker at du skal få det bra.

Tungt, men det blir bedre

Når den dagen kommer at døden inntreffer, er det viktig at du tar vare på ditt eget liv og bruker det som motivasjon når dagene blir tunge. Ikke ta sorgene på forskudd, men vær åpen om hva bestemor eller bestefar har betydd for deg. Det kan være vanskelig å starte en slik samtale, men det kan være verdifullt.

Selv om det nå føles håpløst, blir sorg lettere med tiden. Det hjelper å holde fast på rutiner og kanskje si til deg selv: «Jeg gjør dette for bestemor/bestefar.»
Tenk at de hvisker til deg:

Dette skal du klare.
Nå må du leve for oss begge.
Det er viktig for meg at det går bra med deg.

Jeg vet det blir bedre – nesten alle ungdommer jeg har fulgt gjennom sorg, har klart seg over tid. Det vil du også, selv om det kan se mørkt ut i perioder.

Snakk med noen

Hvis bekymringene blir tunge, snakk med en voksen du stoler på. Det gjør godt å dele tankene med andre. Om du ikke klarer å slippe de vonde tankene, kan du snakke med helsesykepleier og høre om hun eller han har råd.
Husk: Bekymringene dine hjelper ikke bestemor eller bestefar å leve lenger – de gjør bare livet ditt vanskeligere. Det blir lettere når du deler det du opplever med noen.