Kompetanseområder

Våre medarbeidere har spisskompetanse på følgende områder:

• Krise- og katastrofeintervensjon – håndtering av alvorlige hendelser
• Psykososial støtte og oppfølging etter akutte kriser
• Etterlatte og pårørende – med spesielt fokus på barn
• Posttraumatiske reaksjoner og posttraumatiske stresslidelser, inkludert kronisk traumatisering og traumerelatert dissosiasjon
• Ivaretakelse av innsatspersonell etter kritiske hendelser og etablering av kollegastøtteordning
• Barn med erfaring fra krig, flukt og katastrofer
• Flyktninger og asylsøkere
• Menneskerettigheter
• Barnevern og barnefaglige sakkyndighetsvurderinger
• Sosial nettverksstøtte ved brå død

Krise- og katastrofeintervensjon

Gjennom våre medarbeideres arbeid med en rekke lokale, nasjonale og internasjonale katastrofer, har vi bygget opp en unik kompetanse på hvordan psykologisk hjelp kan organiseres ved større og mindre ulykker og katastrofer. Når slike hendelser skjer, er det vesentlig at rammede organisasjoner raskt kan iverksette en strukturert hjelp til prioriterte grupper. En rekke problemstillinger krever erfaringsbaserte råd; som f.eks. hvordan hjelpen best organiseres for hvem, av hvem, når, osv. – samt viktige valg med hensyn til rituelle markeringer, hjelp til berørt personell og familier m.m. De fleste psykologene ved Kfk arbeider med oppfølging av familier som er rammet av dagliglivets tragedier. Dette arbeidet, sammen med erfaring fra katastrofearbeid, danner grunnlag for vår rådgivning i ulike krise- og katastrofesituasjoner.

Etterlatte og pårørende – med spesielt fokus på barn

Klinikkens medarbeidere var de første til å belyse barns situasjon som sørgende i Norge. Fra tidlig på 1980-tallet har vi forsket innen dette området, publisert faglige artikler og bøker, samt skrevet kronikker i dagspressen. I tillegg har vi sammen med intensivsykepleiere laget en bok som skal bedre barns situasjon som pasienter eller pårørende ved intensivavdelingene. Gjennom flere år har vi kartlagt situasjonen for etterlatte etter selvmord, barneulykker og plutselig spedbarnsdød. Denne kartleggingen omfatter både hva norske kommuner har å tilby, men i tillegg har vi også samlet informasjon om hvordan etterlatte, – både barn og voksne, opplever seg ivaretatt over det ganske land. Våre psykologer er mye brukt som forelesere innen tema knyttet til barn som pårørende og etterlatte.

På området barn og kriser/katastrofer har vi bygget opp en unik erfaringsbredde, noe som gjør at klinikken vurderes som et av verdens fremste. Våre medarbeidere har hyppig blitt benyttet som konsulenter av ulike organisasjoner som Unicef, UNHCR, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Svenske Rädda Barnen.

Posttraumatiske reaksjoner og posttraumatiske stresslidelser

En rekke mennesker strever med langvarige ettervirkninger etter dramatiske livshendelser. Minner fra hendelsen(e) kan stadig vende tilbake og skape problemer for arbeid og fritid. Kfk har vært et foregangssenter for introduksjon av nye behandlingsmetoder på dette området, delvis gjennom å hente inn utenlandske fagfolk til Norge, delvis ved å utvikle og videreutvikle arbeidsmetoder ved senteret. Dette har gjort Kfk til en viktig ressurs for klienter som søker hjelp for posttraumatiske problemer, og for andre fagfolk i Norge som vil utvikle sine kunnskaper på dette området.

Ivaretakelse av innsatspersonell

Vi har i flere år bidratt til kunnskapsheving på dette feltet gjennom kurs og forskning. Vi har forsket på innsatsmannskapers reaksjoner ved ulykker og katastrofer. En av klinikkens medarbeidere har jobbet svært mye med å tilrettelegge politiets arbeid på kriseområdet, i nært samarbeid med Justisdepartementet. I tillegg har han jobbet med å innføre og utvikle gode kollegastøtteordninger innen politiet. I vårt dekningsområde, samt andre steder i landet, har vi bistått politi og andre innsatsgrupper etter kritiske hendelser.

Barn som opplever, eller har opplevd krig og katastrofer

På dette området regnes vi som verdens ledende kompetansesenter. Gjennom mange år har våre medarbeidere arbeidet og forsket på barns situasjon i ulike krigsområder i Afrika, Asia, Midtøsten og Europa. Denne forskningen har vært grunnlag for igangsetting av tiltak for barn, herunder hjelpetiltak i Mosambik, Irak, Rwanda og tidligere Jugoslavia. Senteret har i samarbeid med Children and War Foundation, som vi også var med å starte, trent opp en rekke fagfolk over hele verden i hvordan barn kan hjelpes til å mestre sine vansker, bl.a. støttet av norsk UD. I perioder da det har kommet mange barn som flyktninger til Norge, både uledsaget eller med sin familie, har vår kunnskap blitt viktig for de som møter disse barna. Vi har holdt en rekke kurs på området, skrevet veiledere for flyktningforeldre, samt veiledet kommuner og asylmottak med hensyn barn og voksnes psykososiale behov. 

Magne Raundalen og Marianne Straume har sammen med avdøde Gustav Lorentzen vært ansvarlige for et større antall samlinger med flyktningbarn og deres familier. Sosiolog Kari Dyregrov har ledet et prosjekt som skaffer ny kunnskap om beslutningsprosessene ved eventuell repatriering (hjemvending) i bosniske flyktningfamilier bosatt i Norge, og sammen med sosialantropolog Gunn Søfting evaluert Post Pessimist prosjektene i tidligere Jugoslavia for Utenriksdepartementet.

Barnevern og barnefaglig sakkyndighetsarbeid

Flere av våre medarbeidere har mange års erfaring fra arbeid innen barne- og ungdomspsykiatri og barnevern. Dette har ført til at vi gjennom flere år har vært engasjert av ulike kommunale og fylkeskommunale instanser som veiledere og ansvarlige for ulike opplæringstiltak innen barnevernet. Vi har også vært brukt som forelesere på universiteter og i høyskolesektoren. Flere av medarbeiderne våre er benyttet som rådgivere for barnevernet og fosterforeldre. Gjennom fem år ledet vi sammen med Alternativ til Vold prosjektet «Barn som lever med vold i familien», støttet av Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektet har vakt interesse både innenlands og i utlandet.

Flere av våre psykologer har også mange års erfaring som barnefaglig sakkyndige for barneverntjenestene og for retten. Vi kan følgelig utrede barns omsorgsbehov og belyse komplekse barnevernssaker, eller gi veiledning til barneverntjenester i spørsmål som omhandler barns omsorgssituasjon. Våre psykologer brukes også som sakkyndige i barnelovssaker for retten. 

Sosial nettverksstøtte ved brå død

Et annet område vi har utviklet kunnskap om, er hvordan man kan bidra til å optimalisere sosial nettverksstøtte ved traumatisk død. Vi har studert nettverksstøtten i lys av så vel de etterlattes som nettverkenes opplevelser av utfordringene. Dette har til nå vært et lite utforsket område. Ved å belyse området gjennom etterlattes og nettverkets egne betraktninger og erfaringer, har vi bidratt til økt uttelling av de store samfunnsressursene som ligger i hjelpsom nettverksstøtte. Dette har resultert i boken «Sosial nettverkstøtte ved brå død» (Kari Dyregrov og Atle Dyregrov, Fagbokforlaget, 2007). I 2013 startet vi arbeid med en intervensjonsstudie som sikter mot å evaluere virkningen av et tiltak som skal styrke sosiale nettverk rundt barnefamilier hvor en av foreldrene får kreft.