Barn og unge som rammes av kriser og alvorlige hendelser har ikke de samme forutsetningene for å håndtere det som har skjedd, som voksne har. De er i mye større grad avhengig av at andre hjelper dem å forstå årsakssammenhenger, og de vil ofte trenge hjelp av kloke og trygge voksne til å regulere sine egne følelser og reaksjoner.
I likhet med voksne, vil vanlige etterreaksjoner hos barn som oftest avta av seg selv. Dersom reaksjonene vedvarer eller øker i intensitet, kan de imidlertid føre til negative konsekvenser for barnets tilhørighet og fungering i hjemmet, på skolen eller sosialt. Da kan det være hensiktsmessig med profesjonell hjelp fra psykolog eller andre fagpersoner. Slik hjelp vil som hovedregel involvere barnets familie og nære relasjoner. I tillegg blir det viktig med god oppfølging og forutsigbare rammer i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og nærmiljø.
Hva er vanlige reaksjoner hos barn og unge?
Vanlige reaksjoner hos barn og unge etter kriser, tapsopplevelser eller andre alvorlige hendelser inkluderer rastløshet, søvn- og konsentrasjonsvansker, tristhet, økt årvåkenhet og skvettenhet. Mange kan oppleve skam og skyldfølelse, bli mer usikre og klengete, og de kan fremvise alt fra aggressivitet og utagering – til passivitet og tilbaketrekning. Avhengig av hva barnet har opplevd, kan det oppstå påtrengende minner eller fryktfantasier som bidrar til å gjøre barnet engstelig og redd. Barnet kan bli uselvstendig eller få et større behov for nærhet eller kontroll, og være redd for ting, situasjoner eller aktiviteter det tidligere har mestret. Barnet kan også bli mer avvisende eller innesluttet.
Det er viktig å huske på, at selv om ulike barn kan fremvise et bredt spekter av reaksjoner etter ulike belastninger, er det mange barn som tilsynelatende ikke har noen reaksjoner.
Det trenger ikke bety at noe er galt eller at barnet ikke reagerer “riktig”. Det er likevel viktig å erkjenne at det noen ganger kan ta tid før barnets symptomer eller vansker tilkjennegir seg eller blir observerbare og forståelige for omgivelsene. Dette er noe av grunnen til at mange barn lever under uholdbare forhold i lang tid uten at dette oppdages eller forstås av voksne.
Her kan du finne mer informasjon:
- Råd til barn om sorg
- Råd til ungdom om sorg
- Råd til barn over 10 år som har opplevd en katastrofe
- Råd til foreldre om barns sorg
- Hva skal vi si til barn om selvmord?
- Barn som pårørende – reaksjoner og behov
- Råd når barn er pårørende
- Foreldreguide til flyktninger
(også tilgjengelig som app på disse språkene; dansk, norsk, engelsk, arabisk, farsi, somali, kurdisk-sorani, russisk og tigrinja - Hva kan vi si til barn om coronavirus?
- What can we say to children about coronavirus?
- Qué podemos decir a los/as niños/as sobre el Coronavirus?
- Hvordan kan vi snakke med barn om koronaviruset (oversatt til arabisk)
- Historien om coronaviruset – en fortelling til barn (oversatt til flere språk, blant annet arabisk, polsk og tyrkisk)
- En fjortenårings sorg og skolens betydning
- Hva skal vi si til barna om skredet i Gjerdrum?
- Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser?
- Andre nyttige nettsteder: se oversikt her
