Barn og unge

Barn og unge som rammes av kriser og alvorlige hendelser har ikke de samme forutsetningene for å håndtere det som har skjedd, som voksne har. De er i mye større grad avhengig av at andre hjelper dem å forstå årsakssammenhenger, og de vil ofte trenge hjelp av kloke og trygge voksne til å regulere sine egne følelser og reaksjoner.

I likhet med voksne, vil vanlige etterreaksjoner hos barn som oftest avta av seg selv. Dersom reaksjonene vedvarer eller øker i intensitet, kan de imidlertid føre til negative konsekvenser for barnets tilhørighet og fungering i hjemmet, på skolen eller sosialt. Da kan det være hensiktsmessig med profesjonell hjelp fra psykolog eller andre fagpersoner. Slik hjelp vil som hovedregel involvere barnets familie og nære relasjoner. I tillegg blir det viktig med god oppfølging og forutsigbare rammer i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og nærmiljø.

Hva er vanlige reaksjoner hos barn og unge?

Foreldreveiledning. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, traumeterapi, traumebehandling, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi.

Vanlige reaksjoner hos barn og unge etter kriser, tapsopplevelser eller andre alvorlige hendelser inkluderer rastløshet, søvn- og konsentrasjonsvansker, tristhet, økt årvåkenhet og skvettenhet. Mange kan oppleve skam og skyldfølelse, bli mer usikre og klengete, og de kan fremvise alt fra aggressivitet og utagering – til passivitet og tilbaketrekning. Avhengig av hva barnet har opplevd, kan det oppstå påtrengende minner eller fryktfantasier som bidrar til å gjøre barnet engstelig og redd. Barnet kan bli uselvstendig eller få et større behov for nærhet eller kontroll, og være redd for ting, situasjoner eller aktiviteter det tidligere har mestret. Barnet kan også bli mer avvisende eller innesluttet. 

Det er viktig å huske på, at selv om ulike barn kan fremvise et bredt spekter av reaksjoner etter ulike belastninger, er det mange barn som tilsynelatende ikke har noen reaksjoner.

Det trenger ikke bety at noe er galt eller at barnet ikke reagerer «riktig». Det er likevel viktig å erkjenne at det noen ganger kan ta tid før barnets symptomer eller vansker tilkjennegir seg eller blir observerbare og forståelige for omgivelsene. Dette er noe av grunnen til at mange barn lever under uholdbare forhold i lang tid uten at dette oppdages eller forstås av voksne.

Her kan du finne mer informasjon: