Verdensdagen for psykisk helse

I dag 10. oktober, er det Verdensdagen for psykisk helse.

På verdensdagen for psykisk helse passer det godt med tema som Styggen på ryggen og følelsene rundt det. Selv om mange tenker at vi er rasjonelle vesen, går informasjonen fra følelsene våre mye raskere frem til hjernen, og kan påvirke hele kroppen. Derfor er det nyttig å lære hvordan vi kan møte følelsene våre – også de som oppleves som vanskelige. Å prøve å legge et positivt lokk på følelser, fører bare til at man føler seg mindre sett og hørt, og mer alene. 

Sangen «Styggen på ryggen» som OnklP og de fjerne slektningene synger har truffet mange.

Vi har nok alle kjent på en indre kritisk stemme som har budskap som:

Du er ikke bra nok.
Dette klarer du ikke.
Du er ikke smart nok.

Den kritiske stemmen kommer i alle varianter, helt fra en mild, men litt irriterende coach, til en tyrann som aldri slutter å kritisere.

Mange av oss liker ikke konflikter, men gjennom en indre kritiker kan vi selv være bærer av en stor konflikt på innsiden. Dette er det viktig å ta tak i.

Følelsene påvirker oss. Vi har syv viktige kjernefølelser: Glede, iver, tristhet/sorg, sinne/kjenne grensene sine, skam (om du har såret eller skadet andre), avsky og frykt (reell frykt). Selv om mange av dem er vonde, er kjernefølelsene våre beste veivisere.

Når vi ikke klarer å vise eller uttrykke en kjernefølelse, blir den maskert. Eksempler på maskerte følelsene kan være irritasjon, håpløshet, avhengighet, verdiløshet, sekundær skam, hjelpeløshet, sjalusi og destruktivt sinne (dessverre er rekken av maskerende følelser lang!). Det er disse følelsene som lager flest problemer for oss, og som kan føre til depresjon og/eller angst. 

Vi jobber med å formidle kunnskap om hvordan vi i dag forstår følelser på en helt annen måte enn før. Hvordan bli mer bevisst følelsene og hvordan de kan formidles i ord, slik at de blir mer brobyggende enn kløyvende? Dette kan bidra til å bedre kommunikasjon i familien, overfor barn og barnebarn og på arbeidsplassen.

Se link til psykolog Christine Lien’s blogg om «Styggen på ryggen»