Lei seg. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.
Fagblogg, Nyheter

Krig i Ukraina – Hva sier vi til barna?

English version can be found here Finnish version can be found here

Atle Dyregrov

Professor emeritus, Dr. philos
Spesialist i klinisk psykologi
Klinikk for krisepsykologi, Bergen, Norge
atle@krisepsykologi.no

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Magne Raundalen

Psykologspesialist, Kriseledelse, Foredragsholder, Prosjektleder, Sakkyndig

Telefon: 55 59 61 80

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Magne Raundalen

Psykologspesialist, Kriseledelse, Foredragsholder, Prosjektleder, Sakkyndig

Telefon: 55 59 61 80

Krig i Ukraina henger over oss, voksne som barn. Gjennom mange tiår har vi kommet med råd når krig pågår eller truer. Vi har samlet noe informasjon og råd for foreldre og andre voksne.

Hvordan reagerer barna?

Lei seg. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.

Dramatiske hendelser på verdensarenaen finner veien inn i barnerommet, gjennom nettflater, nyhetssendinger og mellom barne- og ungdomsprogrammer. Fra tidligere kriger og krigshandlinger i Golfen, Kosovo, Gaza, Afghanistan og Syria vet vi at en del barn opplevde sterk frykt for at krigen skal ramme også i Norge. Barn mangler erfaring for å fortolke nyhetene og for å vurdere distanse og faren for at dette skal gi krig hos oss. Fantasier og feiloppfatninger kan gi sterk frykt, i tillegg til den berettigede uro de kjenner overfor en usikker situasjon som de skjønner de voksne er opptatt av. Foreldre diskuterer med hverandre og med andre voksne, ofte med ulike meninger, og ofte over hodene på barn.

Spennvidden i barns reaksjoner er stor. Fra tidligere konflikter vet vi at følgende reaksjoner kan vise seg:

  • Frykt, redsel og bekymring
    • Viser seg ved mer behov for å være nær sine kjære
    • Vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg
    • Øket behov for fysisk kontakt, reagerer på atskillelse
  • Søvnforstyrrelser – problemer med å få sove, mareritt
  • Aktive tanker om konflikten
    • Stiller spørsmål eller formulerer tanker
    • Følger med på nyhetene
    • Avspeiler at de er opptatt av det som skjer ved at de tar elementer av situasjonen inn i sin lek
  • Tristhet, mer irritabilitet

Noen barn er helt ubekymret over situasjonen og greier seg utmerket godt uten voksen intervensjon. Er barnet akkurat som før så er det viktig å ikke ”tvinge” det til å måtte forholde seg til spørsmål om krigssituasjonen. Men vi skal ha «antennene» oppe fordi det er mange barn som skyver tankene unna, men så kommer frykt og uro snikende. Det er oss voksne som har ansvar for å møte deres bekymringer.

Ikke undervurder hva barna får med seg

Vi vet at barn fra 5-6-årsalderen, og noen ganger yngre, oppfatter ganske mye av radio- og tv-nyheter hvor alvorlige ord og store typer benyttes og de merker voksnes uro. Kommer det dramatiske bilder har de spesiell virkning. Ofte undervurderer vi hva barn kan forstå, fordi de stiller oss spørsmål som avspeiler hvor lite de vet. Samtale med barn må tilpasses deres alder og forstand. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap blir deres forståelse liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene.
 

Gi barna presis informasjon

Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare hvor dette skjer; vise på kartet hvor Ukraina ligger. Forklar hvor lang tid det tar å reise dit, og relatere dette til avstander de selv har erfaring med, for eksempel flytur til Syden, biltur osv.  Forklar dem også hvorfor mange er så bekymret.
I det følgende gir vi et eksempel på hvordan dette kan forklares for de som er 5 til 8 år; «I det store og mektige landet Russland er det en som heter Putin som er president. Russland er mye større og har mer våpen og soldater enn Ukraina som er nabolandet. Putin mener at Russland og Ukraina er ett folk og mener at Ukraina ikke kan bestemme helt over seg selv. På grensen mellom Russland og Ukraina har Putin samlet mange våpen og soldater og nå har de begynt krig mot Ukraina. Både i Ukraina og andre land i verden inkludert Norge, har vi vært redde for at Russland skulle gjøre det de nå gjør, starte krig mot Ukraina. Veldig mange land protesterer mot dette og i nyhetene er det dette de snakker mye om. Voksne er urolige over det som skjer, men vi er ikke redde for at Russland skal ta Norge. De fleste folk i Norge og i mange andre land har håpt at det ikke ble krig, men for noen dager siden sa Putin at noen områder (regioner) i Ukraina var egne land eller stater. Det gjorde at mange land inkludert Norge har begynt å straffe Russland med det de kaller sanksjoner. Sanksjoner er å ikke kunne handle med Russland, at de gjøre mange ting vanskelig for Russland, slik at Putin og Russland skal forstå at det de gjør, har de ikke lov til å gjøre. Nå vil det bli enda flere sanksjoner og mye om Ukraina i nyhetene».

Frykt. Barn. Beskyttelse. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Ordene må ikke sies på denne måten, men gir en ramme eller et forslag som foreldre og andre voksne kan nytte for å finne sine ord. Foreldre som kjenner sine barn best kan finne frem til forslag og egne ord som passer til sitt barn. Spør også barna hva de tenker og hør deres mening.

 
Gi barna forsikringer om at de er trygge

Barna blir redde for at det skal bli krig her og at noe skal skje med dem de er glade i. Det er viktig for dem å få svar på om det kan bli krig i Norge. I utgangspunktet er det viktig å si at denne krigen skjer langt borte fra oss. Det er ingen grunn til å tro at det blir krig i Norge. Det som skjer er forferdelig for dem som bor i Ukraina, men vi i Norge er ikke i fare. Mamma og pappa er trygge og det samme er de selv. Igjen vil vi anbefale at en åpner en samtale med barna slik at en hører hvilke tanker de har, og lar det være styrende for samtalen med barna. Her som ellers er det viktig å lytte, ta tur, noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Foreldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet.

Omsorg. Mor og barn. Forklare og snakke til barn. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Om vi som voksne er urolige, som mange er, skal vi si at det er vi og at vi tenker på alle som bor i Ukraina. Vi håper at det ikke blir mange som blir drept. Norge og andre land vil hjelpe så godt vi kan uten at vi blir med i noen krig, og mange i verden presser nå på for at Putin skal stoppe krigføringen.

For større barn fra 9 årsalderen og oppover, kan foreldre forklare litt mer om bakgrunnen for konflikten, litt om historien om Sovjetsamveldet og at Russland er redd for at andre land skal få stor innflytelse nært deres grenser. Dette er vanskeligere for da må man gå noe inn i politikken. Poenget er at de store barna skal begripe mer og samtidig unngå å bli forført av enkle forklaringer, eller til å lage ufordøyde forklaringer som er uberørt av samtaler med voksne.

De kan forklares at dette er det som kalles internasjonal politikk, det vil si politikk som har med flere nasjoner å gjøre.

Følg med i hva de tar inn gjennom media

Sosiale medier. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Konflikten får stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at foreldre er reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Det er all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig eksponeres for informasjon om krigen, redsel og frykt osv. Foreldre kan begrense barns eksponering ved å velge sene nyhetssendinger. De kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna om barna er opptatt av hva som skjer, og de kan også aktivt gjøre andre ting med barna når de merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan berøres.

Andre råd om håndtering

Økt utrygghet hos barn kan kreve mer nærhet til foreldre. Aksepter at ditt barn kan ha behov for flere forsikringer fra deg om at du vil være der for det i en usikker periode. De vil trenge et trygt fang å krype opp på, kan komme tuslende nattestid fordi de har våknet, eller vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende holdning til dette. Vær imøtekommende og forstå at de søker en trygghet som du kan gi dem ved å godta dette i en periode. Nærvær i barns aktiviteter og det å gjøre ting sammen med barna er både kontakt- og trygghetsskapende.

For barn i skolealder så hør med dem hva som er sagt eller tatt opp i skolen, slik at du kan berøre urotanker de måtte ha i etterkant av dette. Det samme gjelder ting de får med seg fra nyhetsbildet. La de selv bestemme tempo i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at ”dette er du for liten til å forstå” eller ”ikke tenk på det”. Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt og så svare dem eller forklare dem senere. Følg opp det du lover. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du konferere med en du kjenner som du vet har mye kunnskap om barn.

Avslutning

Barn som voksne kan kjenne seg hjelpeløse ovenfor det som skjer. De trenger å få vedlikeholdt sin fremtidsoptimisme. Krig i Ukraina gjør at barna der vil lide. Gjennom UNICEF og andre hjelpeorganisasjoner vil mange ønske å hjelpe både barn og voksne som rammes av krigen. La barna vite at de selv kan hjelpe. Bygg opp om barnas empati for andre og håpet om at krigen fort er over, og at barna skal skjermes og få hjelp i etterkant.

Omsorg fra mamma. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.