Vaksine, vaksinering, sprøytestikk. Barn med sprøyteskrekk. Frykt. Forbedrede barn på vaksinering. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, traumeterapi, traumebehandling, traumer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle sorg. Sorgsenter. Sorgreaksjoner.
Fagblogg

Barn og sprøytestikk

Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist, Foredragsholder

Telefon: 55 59 61 80

Siden svine- og fugleinfluensafrykten herjet nyhetsspaltene og både barn og voksne vaksinerte seg i hopetall har jeg fulgt med i faglitteraturen rundt barn og frykt for nålestikk. Egentlig ikke en ny interesse, fordi jeg arbeidet på en barneklinikk tidlig i 1980-årene og så hvor mange barn som var redd for å få sprøytestikk. I tillegg har jeg gjennom over 35 års praksis som psykolog hørt beretninger fra barn og voksne som er redde for nålestikk. Det er derfor gledelig at dette området har vært gjenstand for interesse innen psykologien, ikke bare i forhold til sprøytefobi, men også i forhold til metoder som kan dempe ubehaget forbundet med vaksinering av ymse slag.

Det kommer ikke som noen overraskelse at for barn har det stor betydning hvordan foreldre opptrer. Men det som er overraskende er at den beroligelse som mange foreldre praktiserer kan virke mot sin hensikt. Når foreldre beroliger barna – «dette skal gå så bra, det er bare et lite stikk, det gjør bare litt vondt» så aner barna uråd og frykten stiger. Barn er intelligente og de skjønner at når foreldre må berolige dem, så er det virkelig noe å grue seg til, noe som foreldrene selv frykter. Her kommer forskningen inn med ny viten og viser oss nye veier å gå.

Forskning viser at empati, unnskyldninger og kritikk øker ubehag og smerte hos barna, mens distraksjon, humor og forslag til mestringsmekanismer gjør at barnet mestrer bedre.

Samtidig er dette kompliserte forhold hvor tonefall, stemmeintensitet og ikke-verbale forhold innvirker. McMurtry (2013) har forsket lenge på feltet og har oppsummert erfaringer på området. Sammen med sine medarbeidere har hun også undersøkt virkningen av forsikringer som at «dette skal gå bra», m.m. Resultatene viste at slike forsikringer gjorde at barna opplevde foreldrene som bekymrede. Foreldrenes ansiktsuttrykk spilte også inn. Et ubekymret uttrykk ble positivt tolket av barna, mens et fryktfullt ansikt sammen med en tonefall og innhold kunne slå negativt ut. Foreldre tror imidlertid at slike forsikringer gjør det bedre for både dem og barna. 

Det spennende er at forskning over distraksjon, slik som å styre barnas oppmerksomhet mot noe som vekker deres interesse, viser seg å ha en positiv effekt og gjør «stikkingen» lettere for barna. I en randomisert kontrollert studie av vaksinering av barn brukte Beran og medarbeidere (2013) en menneskelignende robot til å «kommunisere» med barn. De fleste barna var i 7-8 års-alderen. Den meterlange roboten satt på en seng og kunne nytte leker i et preprogrammert opplegg med barn før, under og etter injeksjon. Barna satt ved siden av sykepleieren eller på foreldrenes fang. I det barnet nærmet seg stolen trykket forskeren på en knapp og roboten introduserte seg selv og begynte å snakke om musikk og filmer. Den ba også barnet om «high five». Samtidig forberedte sykepleier vaksinen. Så løftet roboten en leke og la i en boks, men fordi leken var støvet ba den barnet blåse støv av den. Mens dette foregikk renset sykepleier huden og administrerte vaksinen. Roboten ba barnet blåste en gang til slik at det var nok tid til å sette vaksinen. Etterpå takket roboten for hjelpen og sa oppmuntrende ord og vinket adjø. Kontrollgruppen fikk også leker foran seg, men minimalt av distraksjon ble anvendt og vaksinasjonen fulgte ellers standard prosedyre.

Studien viste lavere smerte og uro hos barna i robotgruppen. Selv om det trengs flere studier er det åpenbart at det åpner seg gode muligheter for å redusere barns ubehag ved vaksinering gjennom bruk av gode distraksjonsmetoder. I studien jeg beskrev over fulgte roboten samme prosedyre for hvert barn. I fremtiden vil nok robotens tale og atferd kunne tilpasses det enkelte barn og enda bedre resultater kunne oppnås.

En norskutviklet metode som også utnytter distraksjon har også vist gode resultater. Denne heter ‘myShield’ og er skjerm som sørger for at pasienten ikke ser selve stikket og blodet, samtidig som de blir distrahert til å tenke på helt andre ting ved hjelp av grafikken som vises på skjermen. Den er laget slik at den passer rundt armen, enten over eller nedenfor albuen. Grafikken som egnet til å fange barns interesse og distrahere dem. Barna kan velge grafikk som passer til dem fra ulike design. Målet er det samme som i studien som ble presentert tidligere; barnets oppmerksomhet ledes vekk fra selve vaksineringen. Det er gledelig at denne prosedyren ser ut til å gi gode resultater. Du kan lese mer om den her.

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, traumeterapi, traumebehandling, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi.

Det er all grunn til å være optimistisk og tro at den tid da mange opplevde sine første traumatiske opplevelser knyttet til vaksinering er over. Det vil nok også føre til at antallet voksne med sprøytefobi reduseres. Det er godt at forskning nær praksis og til beste for både barn og voksne kan gi slike gode resultater.

Det finnes en god engelsk video som kan ses ved å trykke her

Beran, T. N., Ramirez-Serrano, A., Vanderkooi, O. G., & Kuhn, S. (2013). Reducing children’s pain and distress towards flu vaccinations: A novel and effective application of humanoid robotics. Vaccine 31, 2772–2777.
McMurtry, C. M. (2013). Pediatric Needle Procedures: Parent-Child Interactions, Child Fear, and Evidence-Based Treatment. Canadian Psychology, 54(1), 75–79.