Å miste foreldre som voksen

24.april 2015

Ved vårt senter har vi vært spesielt opptatt av barn som mister foreldre. Vi har vektlagt dette området i vår forskning, undervisning og i våre skriftlige publikasjoner. Vi vet at selv om de fleste som mister foreldre greier seg bra, er det mellom 10 og 20 prosent som sliter både psykisk og fysisk. Faktisk er tap av foreldre som barn også forbundet med kortere levealder sammenlignet med de som slipper slike tap i barnealderen.  Samtidig får vi henvist voksne som mister sine foreldre og som sliter mye i etterkant – og her finnes det mye mindre kunnskap om reaksjoner og helseutfordringer.

Som kliniker vet jeg at det å miste en forelder i voksen alder kan gi dyp og langvarig sorg, noen ganger svært komplisert sorg.

Det er jo ikke så rart at det er slik, fordi foreldre alltid har vært der for oss, de fleste har sterke kjærlighetsbånd til dem, og foreldre forblir foreldre livet ut. Om de lever så kan vi søke dem ut for støtte, råd og veiledning. Samtidig vet vi at ettersom vi beveger oss gjennom årene så endres roller, dit hen at det til slutt ofte er vi som har omsorg for våre foreldre, ikke omvendt.

Noen få studier har sett på hvordan det er å miste foreldre i voksen alder. I 2015 kom en stor og viktig undersøkelse, gjennomført av Thomas Leopold og Clemens Lechner i Tyskland. De har brukt tyske data om livskvalitet fra 1863 mennesker i alderen 17 til 70 år. De har fulgt dem over lang tid, både i tiden da de kunne forvente dødsfall, gjennom deres reaksjoner på dødsfallet, og i deres langsiktige tilpasning til tapet. De hadde hele 11 årlige målinger av ‘global life satisfaction’, som jeg velger å kalle livstilfredshet i det følgende.

Hva fant forskerne?

Både tap av den første og den andre forelderen var forbundet med omtrent den samme nedgang i livstilfredshet. I årene etterpå normaliserte dette seg igjen, men ikke helt etter det første tapet. Så kan en spørre om det spiller noen rolle når i voksenalderen en mister foreldre? En skulle jo tro at når foreldre dør i en alder som en ikke kunne forvente, ville det være verre? Og det er det forskerne finner; det skjer en sterkere nedgang i tilfredsstillelse om en mister i ung alder. Dette er det samme om en er kvinne eller mann. Men spørsmålet er så vil dette være forskjellig avhengig av om du mister mor eller far? Mor har oftere en sentral rolle som den som ivaretar emosjonelle behov hos sine barn og kanskje innvirker hennes dødsfall mer på livstilfredshet? Her finner forskerne klare forskjeller mellom kjønnene.

At det er mor som dør, har uten tvil sterkest innvirkning på døtre.

Allerede i forkant av dødsfallet skjer det en klar nedgang i livstilfredshet blant døtre (noe også om fedre er alvorlig syke). For kvinner som mister sin mor tidlig i voksenlivet er nedgangen i livstilfredshet blant de sterkeste som er rapportert i forskningslitteraturen og disse kvinnene er ikke tilbake der de var selv 4 til 5 år etter dødsfallet.

Etter mors død er nedgangen i livstilfredshet hos sønner mindre enn halvparten av den som skjer blant døtre. Forskerne forventet at sønner som mistet fedre ville oppleve mer negativ virkning av dette enn døtre, men der viste det seg ingen signifikante effekten.

Konklusjon 

Resultatene fra denne studien viser at livstilfredshet i stor grad henger sammen med kjønn og alder. Det er spesielt tap av mor-datter forholdet som har en svært sterk innvirkning i forhold til livstilfredshet. Det gjør at vi skal være oppmerksom på at kvinner som mister mødre i ung voksen alder vil kunne ha behov for helsemessig oppfølging. Om studien hadde inkludert mål på komplisert sorg, vil jeg anta at det her ville være atskillig flere med en slik tilstand enn blant menn eller kvinner som mister når mødrene er blitt eldre. Det er mellom 10 til 20 % av alle som mister en nærstående person som utvikler komplisert sorg. Jeg vil tippe at i gruppen unge kvinner i alderen 20 til 35 som mister mødre vil være en høyere prosentandel som sliter. Det er viktig at vi får mer forskning og kunnskap om dette. Det gjør at fastleger og annet helsepersonell kan gi bedre tilrettelagt støtte og eventuelt henvise til sorgterapi når det er nødvendig.

Referanser

Leopold, T., & Lechner, C. M. (2015). Parents’ Death and Adult Well-being: Gender, Age, and Adaptation to Filial Bereavement. Journal of Marriage and Family, n/a–n/a. http://doi.org/10.1111/jomf.12186