Samhold søsken. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.
Fagblogg, Kronikker, Nyheter

Skiller barns sorg seg fra voksnes?

Atle Dyregrov

Professor, Dr. philos
Spesialist i klinisk psykologi
Klinikk for krisepsykologi, Bergen, Norge
atle@krisepsykologi.no

Hva kjennetegner barns reaksjoner og håndtering av tap og sorg
Svaret på overskriftens spørsmål er både nei og ja. Nei, barns reaksjoner avspeiler ikke andre typer reaksjoner enn voksnes. Barn lengter og savner, de blir redde for at andre de er glade i skal dø, de oppleve sinne, skyld, søvnproblemer og andre reaksjoner slik voksne gjør.

Samhold søsken. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.


Men barn har begrenset livserfaring. De er helt avhengige av informasjon og åpen kommunikasjon fra voksne for å organisere det som har skjedd langs en tidsakse, for å forstå at dette har skjedd og tilpasse seg en ny situasjon der den døde ikke er til stede i deres hverdag mer.

Barn har heller ikke utviklet sin evne til å regulere sine emosjoner på samme måte som voksne. Stilt ovenfor sorgens realitet kan de stenge disse følelsene ute, ikke ville snakke om dem eller forsøke å holde dem på avstand. De er avhengige av voksne som kan veilede, støtte og hjelpe dem til å håndtere det som har skjedd. Er det en forelder eller et søsken som dør, kan foreldre midlertidig kunne være så rammet av dødsfallet at deres kapasitet til å være der for sine barn bli svekket, og barnet overlates mer til seg selv. Barn oppfatter også raskt voksnes reaksjoner, selv små barn bare noen år gamle, og kan beskytte voksne ved å la være å snakke om den døde fordi de blir redde eller lei seg når de merker voksnes reaksjoner. De kan også streve med å forstå endringene de opplever hos de voksne. Noen vil trøste, og enkelte trer inn i en hjelperrolle som bare voksne burde ha. En tolvåring som mistet sin far plutselig lagde middag til både seg selv og mor i ukesvis fordi mor la seg på sofaen og ikke maktet å gjøre noe.

Barn i sorg og krise. Snakke med barn om selvmord. Reaksjoner og etterreaksjoner hos barn og unge. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Barns forståelse av døden utvikles gjennom barnealderen og rundt skolealder forstår de at døden er irreversibel, at den er endelig, og at alle livsfunksjoner opphører. Med økende tankekapasitet, erfaring og modning vender de ofte tilbake til dødsfallet med økende alder og tenker på hva som skjedde og sin egen rolle i det som skjedde. Det kan gi oppblomstring av tidligere reaksjoner og oppkomst av nye, ofte uten at voksne skjønner forbindelsen fordi det er lang avstand til tapet. Barns utfordring er å forstå og integrere det som har skjedd med de utviklingsmessige endringer som har skjedd med dem. De blir helt avhengige av at det innen familien er åpen og ærlig kommunikasjon og rom for å møte barns behov utover i deres oppvekst. Dessverre er det ikke sjelden at voksnes ønske om å skjerme barna kan skape problemer for dem. Forutsetningene for å håndtere sorgen er altså forskjellig for voksne og barn.

Er komplisert sorg lik hos voksne og barn?

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.

Vi vet mye mer om voksnes kompliserte sorg enn barns, men selv om voksne vet vi for lite. Forlenget sorglidelse ble en diagnose i 2018, men det er svært lite forskning som omhandler barn. Mange års klinisk erfaring har lært meg at den kompliserte sorgen ofte atskiller seg mellom barn og voksne. Hos voksne er den vanligste formen det som kalles forlenget sorg, der etterlatte forblir overopptatt av den døde og savn og lengsel fortsetter like intenst måned etter måned. Barns manglende emosjonsregulering gjør at de oftere regulerer vekk eller stenger av de sterke følelsene, og vil unngå samtale og alt som minner dem på tapet. Selv for oss som er fagfolk på feltet er det vanskelig å vite når dette hjelper barna til å mestre, og når det blir for mye bortskyving. Det blir ofte hvordan barnet fungerer i hverdagen som forteller oss hvordan det går. Om barnet er ute blant andre som før, deltar i fritidsaktiviteter, takler skolehverdagen godt og generelt opprettholder sin trivsel, er det liten grunn til uro. De kan være triste, kjenne savn og lengsel, men beholde sin funksjonsevne. Med trygge voksne som støtter dem, som er der når de trenger samtale eller bekreftelse, kan de styre unna kompliserte reaksjoner.

Konklusjon

Barns som mister foreldre eller søsken har med seg sitt tap videre i livet. Om tapet skal kaste skygger inn i resten av deres liv er svært avhengig av hvordan de nære omgivelsene rundt dem forstår og møter barnas situasjon. Med tilgang på fakta om dødsfallet, om sykdom eller hendelsesforløp, informasjon om vanlige reaksjoner, med støtte fra familie, venner og barnehage/skole, kan barnet mestre situasjonen og få et godt liv videre. Men dersom barnet sliter og dets funksjon forringes, må de raskt kunne få spesifikk hjelp fra fagfolk som har god kjennskap til sorg og de metoder som fungerer godt for å hjelpe barn. 

Mer om barn sorg og kompliserte sorg finnes i den nye boken «Håndbok i barns sorg» Fagbokforlaget, 2021. Forfattere er: Atle Dyregrov og Martin Lytje.  

Denne teksten ble opprinnelig publisert på forskersonen.no (31. august 2021) og kan leses HER.