Vår kjære kollega, Atle Dyregrov, fyller 70 år i dag, 1. november 2021. Selv om han ikke liker personlig oppmerksomhet, tillater vi oss å bruke anledningen til å si noen ord om en mann som ikke bare er en faglig ledestjerne, men en nær kollega og god venn.
Atle har en helt spesiell plass i vår virksomhets historie. For over 30 år siden grunnla han det som da het «Senter for krisepsykologi» sammen med Jakob Inge Kristoffersen. Siden den gang har Atle rekruttert og inspirert utallige fagpersoner, løftet frem sorgfeltet som eget forsknings- og kompetanseområde, bidratt til å fremme barns rettigheter og behov, samt tatt personlig risiko ved å dra til konfliktområder og hjelpe mennesker rammet av krig og katastrofer. Hele tiden har han på en kompromissløs og utrettelig måte stått på sårbare personer og gruppers side.
Atle har viet hele sin karriere og store deler av sitt liv til å hjelpe mennesker rammet av sorg, krise og alvorlige livsbelastninger. Det er umulig å oppsummere hvilket bidrag han har hatt for vårt fagfelt. Han har skrevet en stor mengde bøker, artikler, kronikker, kapitler og veiledere, han har forelest og kurset fagpersoner i inn- og utland, han har påvirket beslutningstakere slik at mennesker rammet av sorg og krise i økende grad har fått anerkjennelse og blitt ivaretatt, og ikke minst: han har hjulpet mennesker i bunnløs smerte med å finne tilbake til seg selv og til et liv som fortsatt kan være godt.
Det er naturlig å trekke spesielt frem den store innsatsen han har lagt ned for å hjelpe foreldre som opplever at barn dør av sykdom, ulykker, selvmord eller drap. Atle har vært sentral i å etablere og utvikle Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og har satt samarbeidet med dem svært høyt.
Ved siden av sitt arbeid ved klinikken, har Atle de siste årene også vært professor ved Universitetet i Bergen. Som professor har han bidratt til å veilede og inspirere både studenter, forskere og en rekke fagmiljø gjennom forelesninger, veiledning og omfattende publikasjoner. Bøker, bokkapitler og artikler i internasjonale tidsskrift produseres i et tempo som gjør at man kan lure på om det finnes flere av ham.
Parallelt med dette har han funnet plass til å arbeide særskilt for flyktninger og asylsøkere. Han har et spesielt stort hjerte for krigsrammede barnefamilier, og har gjennom blant annet Children and War Foundation jobbet pro bono i en årrekke for å yte bistand, gi hjelp og utvikle manualer og kriseintervensjoner som kan nå mange på en enkel og tilgjengelig måte.
Å arbeide tett på Atle er en berikende og fascinerende opplevelse. Han har en arbeidskapasitet som overgår de fleste andres, er alltid oppdatert på faget og tilsynelatende umulig å mette når det gjelder faglig nysgjerrighet. Likevel har han alltid tid til og rom for å hjelpe og veilede de mange som tar kontakt med ham, det være seg privatpersoner, studenter, fagfolk eller organisasjoner.
For oss som kolleger, er det likevel hans sider som menneske vi setter aller mest pris på. Atle er en fantastisk støttespiller som alltid stiller opp, som løfter andre frem og som er ærlig, lojal og raus i møte med andre. Atle har omtanke og omsorg i alt han gjør.
Vi er så stolte og takknemlige for å ha en kollega og venn som Atle, og vi gleder oss over alt vi fortsatt har i vente både faglig, kollegialt og personlig i årene som kommer.
Vi ønsker Atle hjertelig til lykke med dagen!
