Hva er viktig i traumeterapi?

Antallet mennesker som sliter med langvarige traumevirkninger er mange, det være seg etter plutselige dødsfall, voldssituasjoner, større ulykker og katastrofer. Selv om de fleste greier seg bra, utgjør selv en liten prosentdel med langtidsvirkninger mange mennesker som trenger traumeterapi. Hva inngår i gode traumeterapier? Basert på klinisk erfaring og forskning vil jeg formidle noen kjerneelementer.

God kontakt mellom klient og behandler

Selv om benyttede metoder og teknikker må være gode og innrettet mot de plager som klienten har, er det vesentlig med en god relasjon mellom klient og terapeut. Terapeuten skal motivere klienten til å nærme seg ubehagelige tanker og følelser og handle slik at frykt og uro dempes. De fleste traumehendelser innebærer også at livet kjennes utenfor egen kontroll, og ofte kaotisk. Ikke sjelden brytes tilliten til andre mennesker ned og da blir den terapeutiske relasjonen ekstra viktig for å bygge ny tiltro til andre mennesker.

God informasjon om reaksjoner og mestringsstrategier

Såkalt psykopedagogisk informasjon inngår i alle behandlingsmetoder. Å forstå egne og andres reaksjoner gjør verden forståelig og demper negative selvvurderinger. Mange feiltolker eller blir redd egne reaksjoner og uhensiktsmessige tanker kan skape og/eller opprettholde vansker over tid. «Er jeg i ferd med å bli gal?» «Hvorfor skjønner ingen hvordan jeg har det?» «Alt dette er min skyld». «Jeg skulle aldri…». Mange unngår alt som minner om det som skjedde, både tanker og følelser, men også steder, personer og aktiviteter, m.m. Slike unngåelsesmønstre innskrenker livet, og mye energi medgår til å manøvrere i dette landskapet.  

Bruk av metoder og teknikker som direkte adresserer klientens plager

I løpet av de seneste 40 år er det utviklet behandlingsmetoder og teknikker som avdemper posttraumatiske plager for de som sliter med en posttraumatisk stress diagnose (PTSD). Kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi og Eye Movement Desensitization & Reprocessing er de mest anerkjente og veldokumenterte metodene som nyttes for kjernen i traumereaksjonene. Ved PTSD består reaksjonene av gjenopplevelser av det som skjedde, unngåelsesreaksjoner, et overaktivt nervesystem og endringer i tanker om verden og en selv. Terapeuter med en velutstyrt verktøykasse av metoder og teknikker kan velge verktøy som rettes mot de mest fremtredende plagene, det være seg mareritt, ubehagelige bilder som stadig dukker opp, eller skyld og selvbebreidelser m.m.  

Moderne traumeterapi innebære å lære klienten strategier for å konfrontere eller håndtere sine plager. Det betyr at selvhjelpsteknikker som avslapningsmetoder (pustemetoder, mindfulness), søvnmetoder, distraksjonsmetoder, metoder som begrenser bekymring, metoder for å dempe påtrengende minner og tanker, tankestyringsmetoder osv., formidles for å dempe plager som personen sliter med. Hjemmearbeid hvor teknikkene praktiseres mellom terapitimene er vanlig. Såkalte atferdseksperimenter nyttes hvor klienten gjennom handlinger utfordrer egne livsbegrensende tanker eller handlemønstre som f.eks., «om jeg setter meg i en bil igjen, så skjer det helt sikkert en ny ulykke».

Jeg spurte en gang en klient som hadde gjennomlevd omfattende tortur, inkludert å bli tvunget til å spise mat blandet med hans egen avføring, hva som hadde hjulpet han mest i de tre årene vi hadde kontakt. Jeg forventet et svar som kanskje sa noe om det å kunne stole på et annet menneske igjen, men han svarte, «Det var det du lærte meg om å tenke på noe annet når jeg spiste». Et lite råd som tok et minutt av tre års arbeid, hadde betydd enormt for han. Det sier noe om hvordan konkrete spesifikke råd eller teknikker kan ha stor betydning.

Arbeid med minner

I de fleste traumeterapier arbeides det med traumatiske minner som ledsages av sterke følelser og kroppslig aktivering. Minnet slettes ikke, men den emosjonelle kraften i minnene dempes. Både med visuelle og auditive minner arbeides det med å reskripte eller omskape minnet eller deler av det, eller det legges inn nye elementer som gjør at klienten opplever at ubehaget i minnene avtar. Akkurat hvordan dette skaper endring diskuteres, men er forklaring som vinner terreng er denne: Når vi opplever en potensielt traumatisk hendelse gjennomgår opplevelsen flere timers konsolideringsprosess frem til minnet er lagret. Under terapeutisk arbeid med minner reaktiveres minnet. Et reaktivert minne er labilt og foranderlig, og vi kan tilføre eller endre minneselementer når vi henter minnet frem på en slags indre «redigeringsbenk». Det reaktiverte minnet må gjennomgå en ny minnesprosess eller rekonsolideres. Det kognitive ressursene som dette krever går ut over den emosjonelle styrken i minnet, slik at ubehag dempes.

Eksponering for det en frykter

Nesten alle metoder medfører eksponering for det en frykter i fantasi eller gjennom handlinger. Ikke sjelden medfører dette at en besøker et hendelsessted, og at en gjennomgår detaljert det som skjedde for å identifisere det som var verst (kalt hot spots) og som gir opphav til tanker og reaksjoner som fortsetter å påvirke dagliglivet. Mange skriver i detalj ned det de opplevde og sine innerste tanker og følelser, noe som kan bidra til sammenheng og struktur i opplevelsen, og som organiserer den langs en tidslinje. På forskjellig vis arbeides det for å svekke den emosjonelle kraften i minnet og samtidig omforme eller reformulere hvordan en tenker om dette.

Avslutning

Det er utviklet gode traumeterapier som kan hjelpe mange, spesielt etter enkeltstående hendelser. Samtidig finnes det mennesker som i en hel barndom har levd med overgrep og mishandling. Andre har gjennomlevd langvarige umenneskelige situasjoner, f.eks. krig og tortur. Traumeterapier kan ikke reparere alle skader, men kan dempe virkninger og bedre livskvalitet. Vi kan ikke avhjelpe alle traumeplager, men for de fleste kan god traumeterapi gjøre en forskjell.