Det plutselige dødsfall

Det er så rart hvordan døden kan endre livet på et øyeblikk. I det ene øyeblikket lever vi livet med alle våre håp og drømmer for fremtiden, mens i det neste kan alt forsvinne. Døden er en av de få tingene i livet som er sikkert, men likevel kommer den ofte som et sjokk når den rammer oss.

Når det plutselige dødsfall rammer, kan vi slås av en voldsom kontrast mellom det som var før, og det som er nå. Livet starter en ny tidsregning. Alt oppleves uvirkelig, som om det skjer på film eller i en annen dimensjon. Vi kan ikke tro at det er sant, og vi kan føle oss som om vi ser oss selv utenfra.

I denne situasjonen kan hjernen vår koble inn mentale mekanismer som beskytter oss. Det kan føles som om vi går over i “autopilot-modus”, hvor vi fortsetter med aktivitet, men ikke er til stede. Det kan være vanskelig å forholde seg til virkeligheten når alt føles så uvirkelig. Andre trøster oss, mens det burde vært omvendt.

Vi setter følelsene på vent og mange opplever en følelsesmessig avstand, hvor de ikke får de sterke reaksjonene de hadde forventet av seg selv. Dette kan føre til at de tror at det er noe galt med dem, eller de får skyldfølelser for å føle for lite eller ikke er i stand til å føle den sorgen de burde føle. Men det er viktig å huske at sorg kommer i mange former, og at det ikke finnes en “riktig” måte å sørge på, og at beskyttelsen kan være nødvendig for å tillate oss å ta det som har skjedd inn steg for steg.

Det er viktig å unngå å skamme seg over eller feiltolke sine egne reaksjoner. Slike feiltolkninger har vist sammenheng med kompliserte sorgreaksjoner. Sorg tar tid og kan bli tyngre når sjokkreaksjonen dempes. Veien kan være lang og vanskelig, men det er viktig å ha forståelse og aksept for egne reaksjoner. Selv om den døde ikke kan erstattes, kan tiden i seg selv, tanken på gode minner, og ikke minst det å gradvis ta opp igjen sine hverdagslige gjøremål, være til hjelp med å bygge en god og meningsfull fremtid uten den døde.

Når virkeligheten går opp for oss

Når det virkelig går opp for oss hva som har skjedd, kan følelsene være sterke og uvante, noen ganger så sterke at de fyller oss med redsel. Vi kan frykte å miste kontrollen og falle utfor et stup ned i et mørke vi aldri vil stige opp av. Noen av oss kan være redd for å slippe følelsene løs av frykt for å gå inn i fritt fall.

De intense følelsene som mange opplever, men slett ikke alle, kan føre til bekymring for at vi er i ferd med å bli gale eller miste forstanden. Da vi samtidig kan ha livaktige opplevelser av å se den døde, høre hans eller hennes stemme, som gir oss en viss ro og trøst, kan det også være svært oppskakende. Tanker om at den døde er til stede i rommet, sitter i sin vanlige stol eller står i døråpningen, er helt normale sorgreaksjoner som bygger en bro i savnet, og må ikke forveksles med tegn på en alvorlig psykisk forstyrrelse.

Det er viktig å være forberedt på de ulike og sterke reaksjonene som kan oppstå etter et dødsfall, slik at vi kan unngå å feiltolke disse reaksjonene og dermed redusere angsten de kan vekke. Å ha kunnskap om de “rare” eller “merkelige” tankene og følelsene som kan oppstå i sorg, kan gjøre sorgen lettere å takle. Vi trenger ikke unødvendige bekymringer på toppen av det savn og den lengsel vi kjenner. Plutselige dødsfall er forbundet med mer helseplager enn forventede dødsfall, spesielt om det er barn som dør eller dødsfallet av annen grunn skjer på et tidspunkt i livsbanen der det ikke forventes. Vårt samfunn trenger å ha gode oppfølgingsrutiner som tilbyr god kort- og langsiktig hjelp og støtte.