Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.
Fagblogg

Når barn er pårørende – reaksjoner og behov

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, traumeterapi, traumebehandling, traumer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle sorg. Sorgsenter. Sorgreaksjoner.

Heidi Wittrup Djup

Daglig leder, Psykologspesialist, Barnefaglig sakkyndig, Veileder, Foredragsholder

Telefon: 55 59 61 80

Når familier rammes av kriser, sykdom, dødsfall eller andre alvorlige livsbelastninger, rammes også barna. Tidligere mente man at barn ikke får med seg så mye, eller at de måtte bli skånet fra smertefulle hendelser i livet. I dag vet vi at barn er sensitive til endringer og stemninger i familien, at de bekymrer seg for sine nærmeste og påtar seg ansvar, og at de trenger alderstilpassede og gode forklaringer på verden som omgir dem. De får ofte med seg mer enn vi tror, men det betyr ikke at de forstår eller mestrer situasjonen de er i på egenhånd. Barn trenger derfor god hjelp og støtte når livet endrer seg livets brutalitet slår innover dem. 

Hvem er de pårørende barna?

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Barn kan ha søsken eller foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet, somatisk sykdom eller andre funksjonsnedsettelser – som på ulike måter preger familiens og barnas hverdag. Barn kan også regnes som pårørende når foreldre er i konflikt for eksempel etter et samlivsbrudd, eller dersom mor eller far må sone i fengsel. Noen barn opplever at mor eller far utvises fra landet av norske utlendingsmyndigheter. Det er også viktig å huske på at barn av flyktninger eller enslige mindreårige også er pårørende barn, dersom foreldrene er traumatisert eller på andre måter preget av sin bakgrunn fra tiden før, under og etter flukten. På ulike måter og med ulik tyngde, vil det ovennevnte gripe inn i barnets hverdag og omsorgssituasjon.

I denne teksten gis noen beskrivelser av hvordan barn kan påvirkes når de er pårørende til foreldre eller søsken med psykiske eller fysiske lidelser.

Rettigheter for pårørende barn

De siste årene har det vært en positiv utvikling på feltet som omhandler barn som pårørende. Vi har fått et økt fokus på denne gruppens opplevelser og behov, noe som også har gitt økt kunnskap, endret praksis og nye lovbestemmelser. Fra 2010 er helsepersonell pliktet til å ivareta barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom. Disse endringene skal forebygge at barna får problemer og sikre at de får hjelpen de trenger for å mestre livssituasjonen de står i. Det skal også være egne barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Rettighetene ble ytterligere styrket i 2018, slik at også pårørende til søsken og barn som er etterlatte ble inkludert i forskriftene.

Samlet gir den økte oppmerksomheten og kunnskapen på feltet en bedre ivaretakelse av barn som er pårørende. Når deres behov blir forstått og tatt på alvor, kan de voksne og tjenestene rundt dem lytte, undre seg sammen med dem, og gi barna nødvendig informasjon og støtte. Slik får barnet bedre forutsetninger til å håndtere at familien er rammet av sykdom og andre vansker.

Reaksjoner og behov

Barn som pårørende vil påvirkes ulikt, blant annet avhengig av alder, erfaringer, personlighet og hvilke ressurser som finnes i familien og i barnets nærmiljø. Det vil også ha stor betydning hvordan situasjonen eventuelt rammer foreldrenes/den friske forelderens omsorgskapasitet, og i hvilken grad situasjonen gjør det vanskeligere for barna å delta på den sosiale arena og opprettholde sine hverdagslige rutiner.

Omsorg. Mor og barn. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.


Det finnes ikke ett spesifikt sett av vansker som tilkjennegir seg når barn er pårørende. De kan reagere ulikt, og noen reagerer tilsynelatende ikke i det hele tatt. Man kan se at barn blir mer engstelige, ukonsentrerte, urolige eller triste, og de kan klage på symptomer som magesmerter, hodepine, søvn- og spisevansker. Noen kan få sosiale og relasjonelle vansker, som irritabilitet, økt sinne eller tilbaketrekning, og det kan observeres atferdsendringer for eksempel på skolen eller i hvordan barnet opptrer i familien og i sitt øvrige sosiale miljø. Noen blir mer klengete og kan virke mer uselvstendige enn de tidligere har vært, mens andre barn kan trekke seg mer unna og lukke seg inne. Barn har ikke nødvendigvis et språk for hva de opplever eller hvordan de har det, og trenger derfor hjelp av forståelsesfulle og trygge voksne til å forstå og håndtere situasjonen.

Medisinering av barn. Barn på sykehus. Vaksine, vaksinering, sprøytestikk. Barn med sprøyteskrekk. Frykt. Forbedrede barn på vaksinering. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

De fleste barn som er pårørende klarer seg godt og får nok støtte og oppfølging til at de kan tilpasse seg en ny situasjon. Når det er sagt, er barn som lever med sykdom og belastninger i hverdagen en sårbar og utsatt gruppe. De kan bli redde for å miste sine nærmeste, være redde for at de selv blir syke, eller bekymre seg for at andre som står dem nær også skal bli rammet. Noen barn opplever å få oppgaver i hjemmet eller et ansvar de ikke er modne nok til å håndtere, eller de kan påta seg en for krevende rolle for å kompensere for at omsorgspersonen er svekket.

Avhengig av hvilken situasjon familien står i, kan barn også kjenne på ulike former for skam, skyld og selvbebreidelser. De kan få dårlig samvittighet over å selv være frisk, særlig dersom et søsken er sykt eller svekket. Det er vanskelig å gå ut og leke med vennene i nabolaget dersom ens kjære bror eller søster må bli igjen syk hjemme.

Barn kan også bli svært stresset og engstelige. Dersom de ikke forstår hva som skjer rundt dem, kan de bli overlatt til sin egen fantasi – som noen ganger kan være verre enn virkeligheten. De kan lage sine egne forklaringer eller forestillinger av det som skjer, og sitte igjen med et uriktig bilde av sykdommens omfang, dens konsekvenser, hvilken helsehjelp som gis og hvordan dette potensielt kan ramme dem og deres nærmeste. Hvis de ikke får hjelp til å forstå og danne seg et bilde av situasjonen, blir de overlatt til seg selv for å mestre noe de ikke har strategier for å takle. Å tåle det vonde helt alene er vanskelig for oss alle, men det er enda vanskeligere for barn.

Barn i krise og sorg. Alvorlige hendelser. Reaksjoner hos barn og unge. Råd til barn og unge om sorg. Hva skal vi si til barn om selvmord. Foreldreveiledning. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

De fleste foreldre gjør alt de kan for å ivareta sine barn, noe som kan gjøre dem svært slitne. God hjelp til barn vil derfor ofte handle om å gi god hjelp til foreldrene. I visse tilfeller vil likevel foreldres sykdom eller alvorlige psykiske lidelse kunne redusere deres evne til å gi god nok omsorg til barna, slik at omsorgssituasjonen ikke er forsvarlig for et barn å leve i. Dette er viktig å være oppmerksom på, slik at nødvendige tiltak kan settes inn i hjemmet for å kompensere for eller avhjelpe vanskene. Dersom det er fare for at barnet lider overlast, må naturligvis barneverntjenesten involveres.

For informasjon og råd for å ivareta barn som pårørende, trykk her.