Hvordan snakke med barn om økonomi

Tiltakene myndighetene har iverksatt i møte med koronasituasjonen, har konsekvenser for både samfunnsøkonomien og privatøkonomien. Vi risikerer at forskjellene mellom folk øker, og at andelen som opplever betydelige økonomiske vansker blir større. Dette har betydning for barns hverdagsliv og deltakelse, og vi ser det som viktig at voksne som har en viktig rolle i barns liv, snakker om økonomi, endringer og solidaritet. For selv om penger kan muliggjøre nødvendige innkjøp og begivenhetsrike opplevelser, kan de også skape avstand og skillelinjer. Vi må forhindre at barn absorberes av denne avstanden. Gjennom gode forklaringer og økt bevissthet rundt verdiene vi formidler til våre barn, kan vi skape trygghet og tilhørighet, til tross for økonomisk usikkerhet.

Å snakke med barn om økonomi, er derfor ikke bare en læringsmulighet for å forstå sammenhenger mellom inntekt og forbruk. Det er en anledning som kan gi dem økt kunnskap om forskjeller i samfunnet, og bedre forutsetninger til å møte dette med forståelse og varme.

Å snakke med barn om «Statskassen»

For mange år siden presenterte Magne Raundalen hvordan man kan snakke med barn om konseptet «Statskassen». Barn kan forstå at Norge tjener penger på å selge olje, og at voksne betaler inn skatt til staten. Dette er penger som statsministeren, regjering og Stortinget bestemmer over, og pengene brukes blant annet på å bygge veier, lage skoler og sørge for at vi har sykehus og andre tjenester vi alle trenger. Det er viktig at alle som kan jobbe betaler penger inn til Statskassen, fordi Statskassen utbetaler penger til dem som av ulike årsaker ikke kan jobbe. Slik får også de nok til å klare seg.

Videre kan barn forstå at man må jobbe for å tjene penger. Vi kan forklare dette for barn: «Noen av pengene vi får når vi jobber går inn til Statskassen og kalles skatt, mens det meste beholdes av de som tjener pengene. De fleste har en konto i banken som er en slags skuff som kun er ens egen. Når man bruker bankkortet på butikken, flyttes det penger fra ens egen skuff og over til andres skuff. For at ens egen skuff ikke skal gå tom, er det viktig å ikke bruke bankkortet for ofte og passe på at det kommer nye penger inn, enten fra jobben eller ved at Statskassen flytter penger over til denne skuffen.

Noen ting koster veldig mye penger, som hus, bil og ferier, mens andre ting koster mye mindre, som leker, mat og klær. For å kunne betale for det som koster veldig mye, må man gjerne spare penger lenge, men de fleste som kjøper dyre ting som leilighet, hus og bil, får lov til å låne penger fra en bank. Banker har penger i bankkassen som de låner ut. Så må vi betale mer enn vi lånte tilbake, slik at banken tjener penger som de kan låne ut til andre igjen. Dersom vi får et lån, kan vi betale tilbake litt og litt.

Å gi barn kunnskap om pengenes verdi

Barn er veldig konkrete, og det vil være mer meningsfullt for dem å bruke fysiske penger for å lære om pengenes verdi, enn å bruke bankkort. Ved å la barn være med å betale i kassen eller ved å «leke butikk» hjemme, kan penger bli mer begripelig for dem. Det kan være hensiktsmessig å knytte ulike beløp til ulike ting barna er opptatt av, slik at de forstår forskjellen mellom det lørdagsgodteriet koster, og det en fotball, genser eller ferietur koster.

For at barn skal forstå konseptet «sparing», kan det være verdifullt å la barnet ha en sparegris og la barnet selv tjene penger på ulike småoppgaver i huset. Slik får de også en større forståelse for tiden det tar å tjene penger og innsatsen dette krever. Da kan de også få et valg; vil de bruke opp pengene sine på lørdagsgodteriet denne uken, eller vil de spare i noen uker og få råd til den leken de har ønsket seg? Dette er en måte å både ansvarliggjøre barna og gi dem forståelse for verdien av å spare. Kanskje kan dere som foreldre spare til noe eget sammen med barna, slik at det blir et felles prosjekt og en delt erfaring.

Økonomien er blitt dårligere: Å snakke med barn om endringer i familieøkonomien

Mange familier opplever nå stor økonomisk usikkerhet. Foreldre har blitt permitterte, bedrifter har gått konkurs, og det er stor usikkerhet for tiden fremover. Barn fanger opp foreldrenes bekymringer og kan overhøre det voksne eller eldre barn snakker om. Vi vil først komme med noen råd for samtale med barn dersom økonomien i familien er blitt eller blir forverret.

• Gi barn gode forklaringer, så de ikke overlates til egen frykt og fantasi. Uten en forklaring forstår de ikke endringene som skjer og kan lett blande sammen egen situasjon med det de forbinder med fattigdom. Barn kan overhøre voksne snakke om hva de nå skal gjøre og tenke at nå må familien bo på gaten, eller at det ikke vil være penger til klær og mat. Trygg dem på at de vil ha et sted å bo og at i Norge har vi gode ordninger som gjør at ingen må sulte eller bo på gaten.

• Om familien må gjøre endringer i sin private økonomi, så vær ærlig med barn om dette. Forklar hva det betyr at mamma eller pappa er blitt permittert, og hva dere må gjøre av endringer fremover. Vær konkret på hva som vil forandre seg i barnets liv, men gi også forsikringer om hva som ikke vil endre seg. Vær bevisst på å være rolig og tydelig på at Statskassen kommer til å hjelpe med å legge penger i skuffen i banken fremover, og at det vil være nok penger til det nødvendige.

• Pass også på at barna får kunnskap om alt man fortsatt kan gjøre som ikke koster penger, og skjerm dem fra de voksne bekymringene og frustrasjonene som barn verken kan forstå eller påvirke. De blir redde hvis de opplever at foreldrene er redde. Det er ingenting i veien for å bekrefte at dette er noe man selv tenker på og synes er litt vanskelig, men vektlegg samtidig at det er hjelp å få og at det er de voksne som har ansvaret for å finne en løsning på situasjonen.

• Ikke legg økonomisk ansvar på barna, men si at de kan være med på denne «familiedugnaden» ved å skjønne at de må klare seg uten dyre leker eller klær til økonomien blir bedre igjen.

• Fortell dem at de kan komme og snakke med dere om de skulle få noen dumme kommentarer fra andre barn eller voksne, eller om de lurer på noe som har med økonomi og Statskassen å gjøre. Ta en samtale innimellom hvor dere tar opp hvordan barna opplever situasjonen. Foreldre kan skape et klima som er rolig og kjennes trygt, til tross for at fremtiden er usikker. Gode samtaler med barn formidler at de ikke skal måtte tåle det som er vanskelig alene, og det hjelper dem med å få et språk for det de selv erfarer.

Økonomien er som før: Å snakke med barn om andres økonomi

Foreldre som ikke har fått endret økonomi har en viktig oppgave i å forklare til sine barn hva som skjer i mange familier som har fått dårligere økonomi. De skal fremme omtanke, men ikke medlidenhet, hos egne barn, slik at venneforhold kan være som før og at stigmatisering av de «nyfattige» unngås. I Norge har de fleste god råd. Når det blir økte forskjeller mellom fattig og rik, kan dette bli synlig i barnas miljø. Dersom man selv har god råd, stabil inntekt og går en trygg framtid i møte, vil det like fullt være viktig å ta innover seg at enkelte barn bærer byrden av de samfunnsøkonomiske utfordringene vi vil se fremover. Å snakke med barn om forskjellene i samfunnet, er derfor viktig.

Her er noen råd til slike samtaler:

• Fortell dine barn at det er naturlig at de ønsker å fortelle om hva de har opplevd, hva de skal gjøre i helger og ferier, og vise frem det de selv har. Det er forståelig, men samtidig veldig sårt for de barna som ikke kan gjøre dette. Kanskje du kan tenke på hvordan dette er for xx nå, som ikke kan gjøre alt de gjorde før. Du behøver ikke skjule det du gjør eller skal gjøre, men tenk på om det er sårt for han/hun at de ikke kan gjøre det nå siden pappaen/mammaen er uten jobb.

Å lære barn å ta andres perspektiv og forholde seg til hvordan dette er for andre barn, er viktig. Samtidig er det et mål å unngå at barn opplever å være på A- og B-lag, og at visse grupper barn synes synd på andre. Vi må derfor vektlegge, både i hjemmene og på de arenaene hvor barn oppholder seg, at tilhørighet og fellesskap kan skje på tvers av økonomiske forutsetninger.

• Du kan også si: Det er ulike årsaker til at folk har dårlig råd. Nå har mange mistet jobbene eller er blitt permittert (må vente før de kan jobbe igjen), andre har jobber som er dårlig betalt, mens noen mennesker klarer ikke arbeide fordi de er rammet av sykdom eller ulykker som gjør dette umulig for dem. Alle mennesker har likevel samme betydning og nesten alle ville ha jobbet om de hadde kunnet.

Når andre omtales med forståelse og respekt, overtar ikke barn fordommer som til dels finnes i samfunnet. Vær bevisst på ordene som brukes, slik at barn ikke oppfatter at dette handler om andres uforstand, latskap eller manglende vilje til å bidra. Når dere snakker om andre med respekt, så skaper dere viktige grunnholdninger av omtanke og forståelse hos deres barn.

Når barn skal samles for bursdag eller andre aktiviteter, så kan dere tenke at samlinger som ikke krever forbruk eller inngangsbillett er det beste. Sett grenser for hvilke gavebeløp som skal gjelde i barnebursdager, og legg opp til fellesaktiviteter som kan skje uten at det koster penger. Vær også bevisst på at barn ikke skal være bærere av foreldrenes sosioøkonomiske status, ettersom klær og utstyr kan skape avstand og utenforskap.

Noen barn vil gjerne gjøre noe konkret for å hjelpe dem som har mindre. Da kan det være fint å la dem gjøre nettopp dette, enten ved å gi penger til veldedige organisasjoner, selge saft og boller til inntekt for det samme, eller ved å donere klær, utstyr eller leker i forbindelse med innsamlingsaksjoner. Dette gir barn en anledning til å oppleve verdien av å stille opp for dem som trenger det, en verdi som i seg selv ikke kan måles i kroner og øre. Direkte gaver til de som opplever en vanskelig økonomi, kan imidlertid markere forskjeller og oppleves ubehagelig av mottakeren. Dette kan også forklares til barn og være med som læring for livet.

Avslutning

Forhåpentligvis vil mange av familiene som har fått sin økonomi forverret bedres når koronapandemien avtar. Det kan imidlertid ta lang tid, noe som betyr at det mange tror er forbigående – blir langvarig. Alle voksne kan gjennom samtaler med sine barn være rollemodeller for omtanke for andre. Det er våre barn – som når de blir voksne – blir sikkerhetsnettet for fremtidens barn. De holdninger vi lærer dem nå vil være med å avgjøre om fremtidens pandemier og kriser kan møtes av kollektive dugnader, samhold og fellesskap.