Hvis bare…

Kronikk av Atle Dyregrov, psykologspesialist og professor emeritus ved Klinikk for krisepsykologi / Senter for krisepsykologi

Som mennesker besitter vi en unik evne til å reflektere over fortiden, nåtiden og fremtiden. Vi kan lære av våre erfaringer og bruke dem til å forme vår fremtid. Men når noen vi er glad i dør brått og uventet, kan det være utfordrende å akseptere at vi ikke fikk sagt eller gjort alt vi ønsket. Følelser av skyld og selvbebreidelse kan oppstå, der vi grubler over hva vi kunne ha gjort annerledes eller sagt på en annen måte, eller ting vi ikke rakk å si eller gjøre.

Det er naturlig å ønske å ta farvel på en meningsfull måte og uttrykke vår kjærlighet og takknemlighet til den avdøde. Men når dette ikke er mulig, kan det være en tung byrde å bære. Vi kan angre på små hendelser som skjedde for lenge siden, eller grue oss over ting vi aldri hadde mot til å si. Å akseptere at fortiden ikke kan endres, kan være vanskelig, men vi kan lære av den.

Det er viktig å huske at det ikke er vår skyld når noen dør, og at vi ikke har kontroll over alt som skjer i livet. Vi må tillate oss selv å føle sorg og bearbeide følelsene på vår egen måte. Det kan være til hjelp å snakke med noen om det som har skjedd eller skrive ned følelsene i et brev eller en dagbok. Om vi er fylt av selvbebreidelser kan vi i vår fantasi gå til dødsøyeblikket og si det vi ønsket å si, og ta et nytt farvel.

Vi kan også finne trøst i å ære minnet om den avdøde. Vi kan tenne et lys, lage en minnebok eller plante et tre i deres navn. På denne måten kan vi holde minnet om dem levende og oppleve deres nærvær på en annen måte. Men for at livet skal kunne gå videre og bli levelig igjen, må vi tillate tiden å være vår venn og ikke la den avdøde ta opp mer plass i tankene våre enn de som fortsatt er i live. Vi skal bære den avdøde i hjertet vårt og invitere dem inn i tankene våre når vi passerer merkedager og høytider. Det kan imidlertid ta lengre tid enn forventet før verden får tilbake sine farger, i alle fall lenger enn hva andre tror, og ofte kommer fargene tilbake nesten umerkelig. Kanskje uten den samme skarpheten som før, kanskje med en annen nyansering, men fargene vil komme.

The text has been translated into English and can be read HERE