Skrevet for muntlig fremføring av Heidi Wittrup Djup, 17.mai 2022
Gratulerer så mye med dagen! Det er rørende å endelig se så mange feststemte og festkledde mennesker på ett og samme sted. Etter to år med pandemi er vi mange som har lengtet etter å feire store begivenheter og merkedager som denne. Å kunne være sammen igjen, uten tanke om munnbind, håndsprit og avstand til hverandre.
For det er jo nettopp det denne dagen handler om. Å finne sammen og redusere avstandene mellom oss. Å anerkjenne den betydning nærhet og samhold har for vårt samfunn og vårt fellesskap.
Nasjonens bursdag binder oss sammen og minner oss om at det er vår frihet og selvstendighet som gir rammene for trygge liv. Særlig i år, mens en brutal krig utspiller seg på europeisk jord, er det verdt å reflektere over at det å leve i et fredelig demokrati der menneskerettighetene respekteres, ikke kan tas for gitt.
Det er verdiene vi feirer i dag, som våre medmennesker i Ukraina nå ofrer livene sine for å beholde.
Og det er med de verdiene vi skal ta imot dem som søker beskyttelse i vårt land, og skape gode liv for dem som allerede er her.
—
Våre verdier springer ut av Grunnloven – som på denne dag i 1814 ble undertegnet på Eidsvoll. Her finner vi de grunnleggende rettighetene og pliktene som vårt demokrati og lovverk bygges på. I 2014, da vi markerte Grunnlovens 200-årsjubileum, ble det foretatt flere endringer i denne rettskilden.
Den aller viktigste endringen var etter min mening at barns rettigheter fikk en egen bestemmelse, noe som innebar en betydelig styrking av barns rettslige stilling og statens forpliktelse til å ivareta deres behov.
Vi skal være stolte over det juridiske vernet barn i Norge har, og takknemlige for at vi har myndigheter som løfter frem hensynet til barns beste både nasjonalt og internasjonalt. Faktisk var vi i 1981 det første landet i verden som fikk et eget barneombud, og vi fulgte opp med verdens første barneminister 10 år etter – samme året som vi skrev under på FNs barnekonvensjon.
At vi kaller denne dagen «barnas dag», skal vi derfor legge stor ære i. For dette dreier seg om noe langt mer enn at barn kan spise så mange pølser og is som menneskelig mulig på kort tid. Dagen i dag minner oss om at samfunnets mest sentrale oppgaver er å beskytte barn, sikre deres rettigheter og gi dem de beste forutsetninger for sine liv.
—
André Bjerke skriver at
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår
Det er som å dra på en reise
tilbake titusener år
Og ikke bare finne sin egen barndom på ny
men artens famlende barndom
i tidenes morgengry.
(André Bjerke)
Dette diktet formidler ikke bare den eksistensielle dybden barn bringer med seg inn i verden, men også hvilket håp for fremtiden barn er bærere av.
Barn representerer vårt opphav, men de skal også en dag utgjøre vår morgendag. Det er barna i dag som gir nasjonen vår en vei videre.
Det legger et stort ansvar på oss voksne og på samfunnet som helhet. En av de viktigste oppgavene vi har, er å sørge for at alle barn skal kunne nyte godt av sine rettigheter, leve i frihet, og finne tilhørighet og trygghet i samfunnet vårt, uavhengig av deres fungering, identitet, religion, etnisitet og bakgrunn. Det vet vi at dessverre ikke er tilfelle i dag – selv ikke i vårt ellers rause og inkluderende land.
—
Hans Børli skriver treffende i diktet «Ensomhet»:
Alle behøver vi hverandre, likevel er grensen mellom menneske og menneske alt for ofte lukket og stengt med rusten piggtråd av mismot.
Hans Børli
Vårt menneskelige og politiske ansvar er å skape et vern mot dette mismotet – mot disse grensene – og åpne opp rommet mellom oss slik at alle kan høre til.
Ansvaret vårt er å erkjenne at noen faller utenfor, og hjelpe dem å finne veien inn.
Ansvaret vårt er å huske hvilke kamper som har blitt kjempet før oss, og aldri la samfunnet havne der igjen.
—
Da vi forrige søndag markerte 77 år med fred, ble vi minnet om hvilke menneskelige lidelser tap av frihet koster. Når vi i år markerer at det er femti år siden avkriminaliseringen av homofili, husker vi at selv kjærlighet kan gi opphav til utenforskap og død. Retter vi blikket ut i verden, ser vi at denne virkeligheten fortsatt finnes for så altfor mange. Vi må vise solidaritet med dem og stå imot den urett som skjer – for selv om den ikke rammer oss direkte, angriper den våre verdier og angår vårt felles menneskeverd.
Så i en tid der menneskerettighetene er under press og den politiske vindretningen fører kulde inn i Europa, må vi blåse liv i det som forener oss.
Når vi løfter våre flagg i dag, må vi også løfte troen på at det er mangfoldet blant oss som gjør samfunnet rikt, det er retten til å elske den man vil som gir fellesskapet kjærlighet, og det er evnen til å se forbi ulikhetene som gjør helheten større enn summene av delene.
Så la oss bruke denne dagen, ikke bare til å feire, men også til å la det, sagt med Nordahl Griegs ord, «(…) fødes i oss en visshet» om at «frihet og liv er ett, så enkelt og så uundværlig, som menneskets åndedrett».
Den vissheten må vi bygge vårt samfunn og vår fremtid på, og også gi til våre barn.
Gratulerer igjen med dagen og tusen takk for oppmerksomheten.
Skrevet for muntlig fremføring av Heidi Wittrup Djup
