Er ein veg inn vegen å gå?

Kronikk av Henry Molvær

Felles inntak vil ramme vår pasientgruppe

Alle avtalespesialister i psykologi har nettopp fått informasjon fra Helse Vest om nye rutiner for pasienthenvisninger. Fra nyttår skal alle henvisninger gjennom ett felles mottak – «ein veg inn» – for å sikre like rettigheter for pasientene. Det er helseforetaket som skal administrere ordningen. Tidligere har den enkelte avtalespesialist både kunne ta imot pasienter fra den DPS (distriktspsykiatrisk senter) vedkommende er knyttet til og fra fastleger og psykologer som henviser direkte til en spesialist som har spesifikk kompetanse på et gitt område.

Nå vil jeg ikke male fanden på veggene. «Ein veg» og like rettigheter høres fint ut. Men hvordan blir det for pasientene, avtalespesialisten og etablerte fagmiljø?

De lokale DPS ’ene ivaretar pasienter som har behov for allmenne polikliniske tjenester. De gir pakketilbud til pasienter som sliter med emosjonelle svingninger, tilbakevendende depresjoner og lammende angst. Avgrensede pakkeforløp gir pasienter med avgrensede lidelser god hjelp og oppveier også den betydelige turnover av behandlere en har i denne delen av helsetjenesten. Men hva med pasienter som har sammensatte vansker (komorbide tilstander), og de som har dårlige erfaringer fra DPS? De som har behov for et tilbud ut over en standardisert pakke? Hva med pasienter med kompleks PTSD, komplisert sorg, hva med de som nettopp har vært gjennom en grusom krise, et selvmord fra en de holdt kjær, et brutalt seksuelt overgrep? Jo, de må vente til symptomene har blitt så sterke at de kvalifiserer til nødvendig helsehjelp. DPS har akutt-team som skal vurdere akuttpsykiatrisk tilstand (selvmordsfare, psykose, alvorlig utagering), men for de aller fleste er dette heldigvis ikke aktuelt.

Klinikk for krisepsykologi har eksistert i snart 35 år. Vi har psykologer med lang erfaring og mye kompetanse innen krisepsykologi, komplekse traumer og komplisert sorg. Vi underviser ulike etater og tjenester, veileder andre behandlere, og viktigst av alt gir hjelp til sårbare kriserammede barn og voksne. Noen får hjelp tidlig etter deres livs katastrofe før symptomer og funksjonsfall får feste. Andre trenger langvarig hjelp for å mestre daglige invaderende og forferdelige overgrepsminner, og kan slippe hyppige innleggelser ved å ha en trygg behandler over tid.

Noen av klinikkens psykologer er avtalespesialister. Vi skal nå ta imot pasienter som «ein veg» videresender til oss. Fristbrudd fra avtalespesialister, for eksempel at en ikke har kapasitet akkurat nå, eller at det faller utenfor behandlers spesialområde, er helseforetaket økonomisk ansvarlige for. Det sier seg selv at det da vil bli et stort press på avtalespesialisten på å ta imot pasienter som kunne fått bedre hjelp hos andre som har kompetansen pasienten har behov for, og et press på å avslutte pasienter for tidlig. Og med den følge at vi får mindre tid til å hjelpe kriserammede. Det vil i tillegg føre til en utvanning av kompetanse hos oss da vi må ta inn pasienter utenfor våre spesialfelt. I tillegg vil det ramme mennesker som har opplevd personlige katastrofer. De må vente til symptomene har vokst seg så store at de kvalifiserer til nødvendig helsehjelp i «ein veg inn».

Denne endringen har allerede kommet til vår klinikk, med den følge at vi får mindre tid og mulighet til å behandle kriserammede og traumatiserte pasienter. Kompetansen vi har bygd opp står i fare for å forvitre. Vi opplever også at nye avtalehjemler utelukkende går til psykologer som har jobbet lenge i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Psykologer fra andre spesialiserte fagmiljø kan glemme å søke selv om de har høyere kompetanse og lengre erfaring enn søkere fra det offentlige. Konsekvensen er at tilbudet forringes for de som ikke har midler til å betale behandlingen selv.

Det burde være forskjellige veier til å få kvalifisert hjelp. Tilstander er forskjellige, differensierte og individualiserte tilbud er en styrke. Tidlig hjelp ved brutale hendelser hindrer sykdom. Og kompetent behandling forebygger innleggelser. Befolkningen har behov for en spesialisert klinikk innen krisepsykologi, komplisert sorg og traumatisering. Nå truer økt byråkratisering adekvat hjelp for spesielt utsatte grupper.