De er først og fremst barn

Kronikk i Dagsavisen skrevet av psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi, Heidi Wittrup Djup.

Det finnes en gruppe barn i samfunnet vårt som ikke har tilgang på den samme omsorgen og de samme rettighetene som andre barn.
Vi kaller dem «enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år», og omtaler dem dermed på en måte som er egnet til å skape avstand til dem og situasjonen de er i.

Men realiteten er at de er ungdommer som søker beskyttelse i Norge, uten sine foreldre, og som prøver å finne fotfeste i et nytt og ukjent land. De er her alene. De har vært redde, alene, og skal nå håndtere overgangen til voksenlivet uten støtte fra sine nærmeste. De trenger en omsorgssituasjon som kompenserer for alt de har mistet og alt de mangler, slik at de kan håndtere det vonde de har erfart, mestre utfordringene de nå står i, og ta fatt på veien videre med tryggere steg.

Den omsorgssituasjonen er vi i stand til å gi dem, for vi gir den til andre barn. Men regjeringen vil nå lovfeste at denne gruppen skal få et dårligere omsorgstilbud. Det kan ikke forbigås i stillhet.

Les kronikken her: De er først og fremst barn (mars 2020)