Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.
Fagblogg, Nyheter

Hva skal vi si til barna om skredet i Gjerdrum?

Atle Dyregrov

Professor, Dr. philos
Spesialist i klinisk psykologi
Klinikk for krisepsykologi, Bergen, Norge
atle@krisepsykologi.no

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, traumeterapi, traumebehandling, traumer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle sorg. Sorgsenter. Sorgreaksjoner.

Heidi Wittrup Djup

Daglig leder, Psykologspesialist, Barnefaglig sakkyndig, Veileder, Foredragsholder

Telefon: 55 59 61 80

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Magne Raundalen

Psykologspesialist, Kriseledelse, Foredragsholder, Prosjektleder, Sakkyndig

Telefon: 55 59 61 80

Natt til 30. desember 2020, idet et allerede krevende og vanskelig år gikk mot slutten og den norske befolkning rettet blikket mot nye håp for et nytt år, ble lokalsamfunnet i Gjerdrum kommune rammet av et omfattende, ødeleggende og dødelig leirskred. 

Når en tragedie som dette rammer et lokalsamfunn, blir mange mennesker sterkt berørt. De som er mest berørt er de som mister et familiemedlem, deres familier og venner. Dernest er det de overlevende som ble tatt av raset, men som ble hentet ut av rasområdet eller lyktes med å evakuere. Mange av dem har blitt eksponert for stor fare og sterke inntrykk, noen av dem har blitt skadet, og deres pårørende har blitt utsatt for stor usikkerhet og påkjenning i tiden som fulgte skredet. De evakuerte er også en sterkt berørt gruppe, og belastningen vil være særlig stor blant de evakuerte som har mistet hus og hjem og ikke vet om eller når de kan flytte tilbake. 

Omsorg. Støtte. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Selv om det er de direkte rammede som er sterkest berørt, vil implikasjonene av en hendelse av en slik størrelse og alvorlighetsgrad ikke være avgrenset til de nærmeste. En katastrofe rammer bredt og på ulike måter, og utløser reaksjoner også blant mennesker i tragediens periferi. Gjennom mediene hører vi om personer som opplevde Rissa-raset i 1978 som får vekket vonde minner fra hva de erfarte den gang. Andre som har opplevd skred eller bor i skredutsatte områder vil kjenne mer utrygghet og få vekket gamle minner eller fantasier om fremtidige katastrofer. I risikoutsatte områder bor det også barn – og barn får med seg mye mer enn voksne tror med sine lange ører og sin varhet for hvordan voksne reagerer. De er aktive i sosiale medier, følger med på digitale nyheter og tar inn mye informasjon de ikke har erfaring til å kunne fortolke. Barn som tar inn informasjonsbrokker kan bli redde og engste seg, de kan lage seg fantasier, og de kan misoppfatte informasjonen de ser og hører. De får med seg foreldres reaksjoner enten det er engstelse eller forferdelse. 

Vi har gjennom mange årtier arbeidet med å hjelpe barn som opplever katastrofer både nasjonalt og internasjonalt. I det følgende gir vi noen råd til foreldre om hvordan de kan ivareta og snakke med barn og unge om det som har skjedd i Gjerdrum. 

Skred og dets konsekvenser

For barn og ungdom kan det være bra å vite litt om skred. Det vi skriver under tenker vi ikke skal deles med alle, men være bakgrunnsinformasjon som dere kan ha for å være forberedt i samtalen med barn og unge.

Ingen andre naturulykker tar flere menneskeliv i Norge enn skred. Statistisk sett vil landet rammes av skredulykker der mellom 20 og 100 mennesker dør med fem til ti års mellomrom (Amundsen, 2009). Det forventes at skredfaren vil øke i takt med klimaendringer og økende ekstremvær. Samtidig gjøres mye arbeid for å identifisere, undersøke og sikre risikoutsatte områder i landets kommuner (se NVE).

Det er gjort noe forskning på hvilke konsekvenser skred har for direkte rammede. Atle Dyregrov og Rolf Gjestad har gjennomført en av de få studiene om psykologiske konsekvenser av jordskred i Norge og dokumentert konsekvenser for voksne og noen av de utfordringer slike skred gir for kommunale tjenester (Dyregrov, 2009; Dyregrov & Gjestad, 2009). I disse studiene trekkes utviklingen av posttraumatisk stressyndrom (PTSD) frem som en risiko, også blant hjelpere og vitner, og tilstedeværelsen av sosial støtte og psykososial oppfølging er sentral for å avhjelpe de rammedes vansker. Videre er det funnet at mangel på sosial støtte og tilstedeværelse av traumerelaterte reaksjoner blant foreldre eller omsorgsgivere i etterkant av skred, viser sammenheng med posttraumatiske symptomer blant barna deres hele 16 år senere (Thordadottir et al., 2016). Dette forteller noe om hvilket traumepotensial alvorlige naturkatastrofer har, og hvor viktig det er å sikre tilstrekkelige og nødvendige ressurser til at de rammede kan få den hjelp og støtte de trenger.   

Trist ungdom. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Det foreligger lite forskning når det gjelder hvilke konsekvenser naturulykker har for barn og unge, men vi har gjennomført spørreundersøkelser og intervju blant ungdommer som lever i skredutsatte kommuner (Dyregrov & Djup, 2019). I intervju med grupper av ungdommer på Svalbard, som selv hadde erfaring med skred hvor menneskeliv gikk tapt, fortalte ungdommene at de blir engstelige når de opplever dårlig vær som minner om værforholdene da skredet traff. De forklarte videre at de hadde behov for mer informasjon om skredfare, om hva som kunne gjøres for å beskytte lokalbefolkningen mot skred, og hva de selv skulle gjøre dersom et skred skulle inntreffe. Helt konkret trekker de frem betydningen av informasjonsmøter på skolene, oppdatert informasjon på nettsider, samt møter med personell og eksperter på skredsikring som kan gi dem økt kunnskap og læringsmuligheter når det gjelder evakuering, beredskapsarbeid og førstehjelp. 

Selv om forskning på norske barns reaksjoner på naturulykker er svært begrenset, har vi mange års erfaring med å tilby støtte og oppfølging til familier og lokalsamfunn rammet av denne typen hendelser, herunder snøskredene på Svalbard i 2015 og 2017, raset ved Hatlestad-terrasse i 2005 og det nevnte Rissa-raset i 1978. 

Hvordan reagerer barna?

Som hos voksne er det stor forskjell i hvordan barn reagerer. Noen er lite opptatt av det som skjer utenfor deres egen verden, mens andre får med seg det meste. Noen tar det inn, men bryr seg lite, mens atter andre blir redde og lurer på om det samme kan skje der de bor. Førskolebarn merker fort stemningsendringer hos foreldre, men så lenge foreldrene er trygge, opplever de også selv å være trygge. Etter et skred vi arbeidet med var det evakuerte foreldre som lurte på om det at et ni måneder gammelt barn de hadde ikke sov godt kunne ha med skredet å gjøre. Sannsynligvis merket det endringen hos foreldrene. 

Samhold. Barn. Flyktningbarn. Flyktninger. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Skolebarn tar inn mer, søker ut mer informasjon, men kan holde dette skjult for de voksne. Barn som kommer ut i skolealder og inn i tenårene snakker med venner, de skaffer seg informasjon, men kan også holde sin uro og bekymring unna voksne. Vi forventer at en del barn vil oppleve uro og bli engstelige for at katastrofer som denne i Gjerdrum skal ramme der hvor de selv eller mennesker de er glade i bor. Dersom de vet at de bor i et rasfarlig område kan bekymringen blir stor. Inntrykkene fra skredet blir spesielt sterke fordi det er både et lite barn og en tenåring som døde. Det gjør det lett for dem å lage fantasier om hvordan det ville vært for dem eller noen de er glade i. Utilsiktet kan barn ha fantasier og feiloppfatninger som gir sterk frykt, i tillegg til den berettigede uro de kjenner overfor en situasjon som de skjønner de voksne er opptatt av. Foreldre diskuterer med hverandre og med andre voksne, ofte med ulike meninger, og ofte over hodene på barn. Dette kan skape forvirring og usikkerhet hos barn. Andre voksne kan forsøke å skjerme barna ved å snakke «i koder», på et annet språk, eller med lav stemme i et annet rom. Mange barn fanger dette likevel opp. 

Vår erfaring er at voksne som forteller om situasjonen slik som den er, hjelper barna til å ordne tanker slik at de slipper å fortolke bruddstykker og fylle inn tomrommene ved hjelp av egen fantasi eller nyheter de ikke helt skjønner. Det er voksnes ansvar å sørge for at barn ikke blir overlatt til seg selv i sine forsøk på å gjøre verden rundt seg begripelig og håndterbar.

Barn i sorg og krise. Snakke med barn om selvmord. Reaksjoner og etterreaksjoner hos barn og unge. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Spennvidden i reaksjoner kan være stor, fra ingen til sterke reaksjoner. Reaksjonene vil til en viss grad avhenge av hvor nær og relevant hendelsen er for deres hverdag og deres liv (eksempelvis barn som bor nær Gjerdrum eller som selv lever i skredutsatte områder), hvorvidt barnet har erfart skremmende og alvorlige hendelser tidligere (som ulykker, tap eller skremmende hendelser), og tilstedeværelsen av eventuelle risikofaktorer i barnets oppvekst eller omsorgsmiljø. Særlig vil omsorgsgivernes reaksjoner og tilgangen på støtte og forklaringer fra trygge voksne, ha betydning. Fra tidligere hendelser vet vi at følgende reaksjoner kan vise seg:

  • Frykt, redsel og bekymring
  • Økt behov for å være nær sine kjære – redd for at noe galt vil skje
  • Vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg
  • Økt behov for fysisk kontakt, reagerer på atskillelse
  • Søvnforstyrrelser – problemer med å få sove, mareritt
  • Bekymring for at noe lignende kan skje igjen og ramme dem selv eller deres nærmeste
  • Spørsmål og usikkerhet rundt hva som har skjedd, hvordan de rammede hadde det, og hva som vil skje videre 
  • Opptatt av det som hendte i samtaler, lek og/eller atferd
  • Følger med på nyhetene
  • Mer tristhet, irritabilitet og sinne 
  • Hvis de har vært eksponert for hendelsen: Økt skvettenhet / årvåkenhet mot lyder eller andre sanseinntrykk som kan minne om det som har hendt

Her er det igjen viktig å fremheve at mange barn er helt ubekymret over situasjonen og greier seg utmerket godt uten voksen intervensjon. Er barnet akkurat som før så er det viktig å ikke «tvinge» det til å måtte forholde seg til spørsmål om katastrofen. Men voksne skal ha «antenner» som fanger opp om barna er mer bekymret, følger godt med på nyhetene, stiller spørsmål eller tar opp ting i samtale som tilsier at de tenker på det som har skjedd.

Råd om håndtering

I det følgende vil vi gi noen råd om hva foreldre kan si og gjøre for sine barn i denne situasjonen. 

Det første vi vil si er at samtalen med barn må være tilpasset deres alder og forstand. Ofte undervurderer vi hva barn kan forstå, fordi de stiller oss spørsmål som avspeiler hvor lite de vet. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap blir forståelsen liten. Overlatt til seg selv eller samtaler med jevnaldrende kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene.

Betydningen av fakta: Gi barna presis informasjon

Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare hvor dette har skjedd. Man kan vise på kart hvor Gjerdrum ligger, forklare hvordan man kommer seg dit og hvor lang tid det vil ta, slik at barnet får et begrep om den geografiske nærheten eller avstanden til hendelsesstedet. Disse forklaringene kan relateres til avstander barnet allerede har et forhold til, som for eksempel steder de har vært på ferie eller vært for å besøke slekt og venner. 

Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.

Deretter er det viktig å forklare barnet hva et leirskred er og hvordan dette oppstår. Forklar gjerne at hus og boligområder bygges på ulik grunn, som fjell og steinmasser, eller leire som i dette tilfellet. NGI beskriver at jordskred og leirskred (skred i løsmasser som leire, sand og grus) forårsakes av store nedbørsmengder og flom, kraftig snøsmelting eller menneskelige inngrep i naturen som endrer stabilitetsforholdene. Ekstreme hendelser som jordskjelv kan også utløse skred. På deres nettsider legges det ut bilder, informasjon og videoer som kan være nyttige å se på. Slik kan du som voksen tilegne deg kunnskap om hva som har skjedd før samtalen med barnet, eller barn og voksne kan utforske disse sidene sammen. Dersom barnet stiller spørsmål du ikke kan svare på, kan du svare barnet at du ikke vet, men at du vil gjøre det du kan for å finne ut av nettopp dette. Ulike nettsider vil da være verdifulle kilder til informasjon for deg og barna. Kunnskap og faktainformasjon er i seg selv med på å dempe uro og fryktfantasier, og kan gi både en læringsmulighet og en pause fra bekymringene barnet måtte ha. 

Bruk tid til å forklare på en konkret måte hva som har skjedd og hva som gjøres og har blitt gjort av innsatspersonell og hjelpemannskap for å lokalisere de savnede/omkomne, samt hvordan de evakuerte og pårørende blir ivaretatt av hjelpepersonell på hotellet og sykehus. Forklar at mange, men ikke alle, vil kunne flytte hjem igjen, og at eksperter vurderer hvorvidt det er trygt å gjøre dette. Bruk også tid på å fortelle om den hjelpen berørte får både når det gjelder økonomiske og materielle forhold, samt fysisk og psykisk helsehjelp og psykososial støtte. Legg vekt på den godhet og omtanke som alle viser hverandre i denne situasjonen.

Det er viktig å berolige barna og det gjør foreldre best ved å forklare på en rolig måte og bruke tid på å svare på spørsmål som barnet har og lytte til deres meninger. Foreldre som kjenner sine barn, kan best finne frem til forslag og egne ord som passer til sitt barn. 

Gi barna forsikringer om trygghet

Barn kan bli redde for at noe tilsvarende vil skje dem selv eller dem de er glade i. Det er viktig for dem å få svar på om dette kan ramme dem direkte. For mange av oss som bor i Norge, kan forsikringer om trygghet gis med få forbehold. Det gjelder for familier som bor i områder hvor det ikke foreligger risiko for skred. Det vil da være mulig – og sant – å si til barna at de selv, foreldrene og menneskene de er glade i, er trygge.

For andre, derimot, vil det være viktig å ha en ærlig samtale med barnet om den mulige risikoen mange lever med. Naturulykker rammer Norge hvert år, og skredfaren i ulike kommuner er til stede. Barn vil miste tillit til deg dersom du som voksen avviser eller bagatelliserer den eventuelle frykten de kjenner for at skred kan ramme. Noen vil erfare at naboer velger å flytte eller ikke returnere etter en evakuering, noe som også kan utløse spørsmål om en selv er trygg. Barn vil være årvåkne og oppmerksomme mot slike samtaler og endringer, dersom de selv bor i utsatte områder. De snakker også med hverandre og rykter kan oppstå som gir mer frykt enn nødvendig.

I slike sammenhenger vil vi anbefale at foreldre viser respekt og forståelse for barnas tanker og følelser rundt dette, og kanskje til og med bekrefter at de selv har tenkt og lurt på det samme. Deretter er det viktig å på en tydelig og forståelig måte presentere informasjon til barnet om hva som likevel gjør at de vurderer det som trygt å bo i området man bor i. 

Som nevnt tidligere, etterspør barn og unge i skredutsatte områder mer kunnskap og informasjon om skredfare, forebyggende arbeid, beredskapsarbeid og hva de selv kan gjøre dersom et skred skulle oppstå. 

NVE og NGI har gode nettsider hvor dere kan finne frem til relevant informasjon, og det går også an å øve på evakuering hjemme – eller kanskje invitere representanter fra kommunen eller eksperter på skred til å fortelle og forklare på skoler. 

Som alltid i samtaler med barn, vil vi anbefale at en åpner en samtale med barna slik at en hører hvilke tanker de har, og lar det være styrende for samtalen med barna. Her som ellers er det viktig å lytte, ta tur, noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Foreldre må ikke skjerme seg vekk fra barnet.

Følg med på hva barn tar inn gjennom media

Katastrofeformidling gir høye leser- og seertall og får stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at foreldre er bevisst på og reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er til stede når de ser. Vi vet fra forskning at gjentatt eksponering for sterke bilder kan gi plager i etterkant både for barn og voksne, og at de som selv har opplevd sterke ting tidligere er spesielt utsatt. Foreldre må noen ganger skjære gjennom og trykke på av-knappen slik at barn ikke unødig eksponeres for dramatiske bilder. Nå stilner denne delen av mediedekningen, men for fremtiden kan foreldre vite at det å velge å se sene nyhetssendinger når barna ikke er til stede er fornuftig, eller de kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna slik at barna kan få anledning til å stille spørsmål eller få forklaringer fortløpende. 

Andre råd om håndtering

Familie samhold. Familieterapi. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.

Økt utrygghet krever nærværende foreldre. Aksepter at ditt barn kan ha behov for flere forsikringer fra deg om at du vil være der dersom de blir urolige av nyhetene. De kan trenge et trygt fang å krype opp på, kan komme tuslende nattestid fordi de har våknet, eller vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Ha en tillatende holdning til dette. Vær imøtekommende og forstå at de søker en trygghet som du kan gi dem ved å godta dette om de er urolige. Nærvær i barns aktiviteter og det å gjøre ting sammen med barna er både kontakt- og trygghetsskapende.

For barn i skolealder, kan du som forelder høre med dem om noe er sagt eller tatt opp i skolen, slik at du kan berøre tanker de måtte ha i etterkant av dette. La dem selv bestemme tempo i en eventuell samtale, men ikke avfei dem med å si at «dette er du for liten til å forstå» eller «ikke tenk på det». Om du er usikker på hva du skal si, så si at du skal tenke på det litt og så svare dem eller forklare dem senere. Følg opp det du lover. Om ditt barn stiller svært avanserte spørsmål så kan du konferere med en du kjenner som du vet har mye kunnskap om barn.

Dersom du møter barnets følelser og reaksjoner med respekt, forståelse og sensitivitet, lærer du barnet å forstå og respektere sine egne følelser, og at slike følelser både kan la seg uttrykke og regulere i samspillet med andre. Det er viktig at barn ikke opplever å få sine følelser avvist, bagatellisert eller latterliggjort – men at de forstår hva dette handler om og at det er normale reaksjoner på unormale belastninger. 

Barn, jente. Bekymret, tankefull. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon. Historien om coronaviruset. Hallo jeg heter Corona

Barnet trenger også å forstå andres reaksjoner. Dersom barn eller voksne er redde, engstelige, triste eller sinte, går det an å forklare til barnet hvorfor det er slik og hva dette handler om. Dette bygger opp barns empati og forståelse for andres følelsesliv og behov. 

Noen følelser og reaksjoner kan være forvirrende for barn i denne tiden. For eksempel kan det være vanskelig for et barn å forstå hvorfor noen kan uttrykke glede i en vanskelig tid der så mange er triste, eller tvert imot, hvorfor noen ikke viser glede. Et eksempel kan være at det i lokalsamfunnet kan befinne seg personer som på ene siden kjenner lettelse over at en selv og ens nærmeste er i sikkerhet, men på samme tid tynges av tanker og følelser rundt hvor nær de selv var alvorlig skade eller tap. Denne lettelsen lar seg vanskelig forene med den medfølelse og sorg som nå preger hele lokalsamfunnet etter flere savnede er bekreftet omkommet og det ikke lengre er håp om å finne savnede i live. I et lite samfunn hvor mange kjenner hverandre, treffer hendelsen nært, selv om man ikke er direkte rammet. Dette kan et barn trenge å få forklart. 

Til dere som er direkte rammet

Det kan være vanskelig for barn og voksne å tillate seg å reagere dersom de selv – relativt sett – har kommet bedre fra hendelsen enn andre. Å sørge over materielle tap der liv har gått tapt og mennesker er hardt skadet og berørt, kan føles både skamfullt og lite berettiget. Selv om man opplever lettelse og takknemlighet over at en selv og ens nærmeste er i sikkerhet, er det likevel naturlig og forståelig å kjenne på sorg og lengsel over at materielle eiendeler og gjenstander med stor affeksjonsverdi har gått tapt, og at ønsker og planer for framtiden nå har slått sprekker. Det er også naturlig å plages av tilbakevendende bilder i hodet eller tanker om hva som kunne ha skjedd, selv om hendelsen reelt sett er over. Dersom den voksne klarer å anerkjenne og forstå disse følelsene og reaksjonene om de selv opplever dem, kan de lettere formidle hva dette handler om til barna. Dette vil være til hjelp for barna og gjøre dem mindre bekymret for hva som skjer i og med foreldrene. 

Beredskap. Ulykke. Beredskapsledelse. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Blant de evakuerte kan det befinne seg foreldre som opplevde å være i livsfare, eller som opplevde evakueringen og tiden etterpå som svært dramatisk. Flere har levd i usikkerhet angående skadens omfang og konsekvenser, og ikke nødvendigvis visst hva som har hendt med deres nærmeste. Blant foreldre kan det også befinne seg mange som er usikre på hva framtiden vil bringe, om de kan flytte hjem igjen og hvilke konsekvenser dette har hatt for deres hjem, eiendeler og vei videre. Mange av disse erfaringene og bekymringene vil man i utgangspunktet mene at tilhører en voksenverden som barn bør beskyttes fra. Når dette likevel er blitt en realitet, vil det likevel være viktig for barn og unge å få noe innblikk i hva foreldrene tenker og reagerer på, slik at de får en sammenheng i det som har hendt og det som nå opptar foreldrene, og bedre forutsetninger for å forstå dette. Samtidig er det viktig at barna også får forklart hva som gjøres for å hjelpe dem fremover. 

For dere som er mer direkte berørt, vil naturligvis de menneskelige kostnadene vedvare og gripe inn i hverdagen i langt større grad enn for andre. Det vil ta tid å bearbeide det som har hendt og ta fatt på veien mot en ny hverdag. Sorgen over de tapene man har lidd vil bli krevende å finne en måte å leve med, og forutsetter støtte fra omgivelsene, tålmodighet og tid. 

Støtte, samhold. Parforholdet. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon Christine Lien.

Husk at det ikke gjør noe at du selv viser følelser i samtalen. Tvert imot er det langt mer skremmende for barn at voksne ikke reagerer eller uttrykker følelser som passer med situasjonen man befinner seg i. Om du skulle gråte eller uttrykke bekymring, kan det være godt for barnet fordi tanker og følelser de selv kan ha kjent på gjenspeiles i hvordan du som voksen reagerer. Ved å vise følelser, sette ord på disse, men samtidig vise at du tåler disse, fremstår du som en god emosjonell rollemodell for ditt barn. Det er likevel viktig å være bevisst på hvordan du selv fremstår overfor barnet ditt. Barn trenger å se at foreldrene klarer å roe seg selv og at de ikke blir overveldet av sine egne følelsesmessige reaksjoner. Sterk engstelse og frykt hos foreldre som ikke forklares for eller forstås av barnet, kan smitte over på barnet og gjøre dem urolige og engstelige selv. Det er viktig at barnet ikke overlates til seg selv uten å vite hvem som kan oppsøkes for trygghet og trøst. Dersom foreldrenes krise er overveldende, blir det viktig å sikre at noen trygge voksne kan avlaste foreldrene og være sammen med dem. Det er viktig for barna å vite at foreldrene blir ivaretatt, og at både barn og voksne har noen å lene seg mot når de virkelig trenger det. 

Betydningen av å ta tilbake hverdagen

Glede. Lykkelig barn. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

For barn er det viktig å sakte, men sikkert få sin hverdag normalisert i den grad det er mulig. Skolegang, fritidsaktiviteter og nærhet til venner og familie får følgelig en viktig plass. Særlig viktig er dette for barna som ikke lenger kan bo hjemme og for de barna som er spesielt sterkt berørt av krisens omfang. Rutiner, faste gjøremål og aktiviteter gir både struktur og forutsigbarhet i barnets hverdag, og gir også rom for at barnet kan få en pause fra det vonde og delta på arenaer som gir tilhørighet og mestring. Det er viktig at barnet forberedes på og får informasjon om det som vil endre seg fremover, men like viktig er det at barnet får vite hva som ikke skal endre seg – hva som fortsatt er. Å beholde og vedlikeholde viktige elementer i barnets liv og hverdag, gir trygghet og håp for veien videre, til tross for den sorg og krise mange nå befinner seg i.

I tillegg til dette, er det viktig at voksne tilrettelegger for at barn kan delta i det fellesskapet som ofte oppstår etter dødsfall og dramatiske hendelser. Barn som voksne søker fellesskap, de samles i møter og har behov for å ta del i ritualer, markeringer og helende prosesser sammen med andre. Det gjør det uvirkelige mer begripelig, og skaper anledninger hvor barnet både kan øke sin forståelse for det som har hendt, og ikke minst ta imot omsorg fra andre. For barn som ikke er direkte berørt selv, skaper disse markeringene anledninger hvor de kan synliggjøre sin omsorg og medfølelse for andre. Ønsket om å gjøre noe for dem som har det vondt og vanskelig nå, kommer til uttrykk gjennom de spontane markeringene som har funnet sted ved Gjerdrum den siste tiden. Dette betyr mye for dem som nå befinner seg midt i sorgens kjerne, men er også meningsfullt og viktig for barna som deltar for å vise sin støtte. Betydningen av sosial støtte, fellesskap og tilhørighet kan ikke undervurderes når familier og lokalsamfunn rammes av kriser. Det er viktig at barna inkluderes og får mulighet til å bidra også her.

 

Avslutning

Samhold. Kollegastøtte. Sosial nettverksstøtte. Gruppeterapi. Klinikk for krisepsykologi. Psykologsenter Bergen. Psykologfellesskap. Kriseberedskap, krisehåndtering, kriseledelse, krise, krisesenter, traumeterapi, traumepsykologi, traumebehandling, traumer, traumesymptomer, kurs, veiledning, undervisning, beredskap, beredskapsledelse, beredskapsavtale bedrift, debriefing, kollegastøtte, kollegastøtteordning, sakkyndig arbeid, spesialisterklæring, individualterapi, gruppeterapi, parterapi, komplisert sorg, sorgterapi. Etterlatte, død, dødsfall, sosial nettverksstøtte. Sorgprosess. Sorgreaksjoner. Takle bearbeide sorg. Illustrasjon.

Barn som voksne kan kjenne seg hjelpeløse når kriser og katastrofer rammer. For barn er det viktig å vite at skadde, pårørende og evakuerte nå blir ivaretatt av kompetent personell for å få den hjelp de trenger. Gjennom media har vi sett hvordan det frivillige og profesjonelle hjelpeapparatet har bidratt i beredskapsarbeidet og hvordan nærmiljøet har slått ring rundt de berørte og gitt klær, leker til barna og omtanke i en uvirkelig og vond tid. Det viktige innsatsarbeidet og de menneskelige aspektene ved krisen er anerkjent både fra kongehus og myndigheter. Dette gir lys i en ellers mørk tid, og håp om at de som trenger det, får nødvendig oppfølging og støtte også i fortsettelsen. Fortell til barna om alle som vil hjelpe dem som er rammet slik som myndigheter, politi, forsikringsselskap, hjelpemannskap og helsepersonell. Ikke minst vil menneskene i lokalsamfunnet og resten av befolkningen bidra med omsorg, hjelp og støtte i lang tid fremover. Si at barn blir spesielt godt tatt hånd om og vil få all den hjelp de trenger, og at de evakuerte vil kunne flytte hjem igjen eller få nye steder å bo. Bygg opp om barnas empati for andre og håpet om at de som har mistet så mye vil få det bedre med den hjelp som gis. Barn trenger å oppleve optimisme for fremtiden. 

Referanser

Amundsen, B. (2009) Frykter flere skred (forskning.no), Norges forskningsråd 

Dyregrov, A. (2009). Rammedes vurderinger av oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 746–748.

Dyregrov, A., & Gjestad, R. (2009). Ekstremvær i Norge – reaksjoner og oppfølging etter et jordskred. Tidsskrift for Norsk      Psykologforening, 46, 738–745.

Djup, H. W. (2008) Trenger mer kunnskap om skredfare! – Kronikk i VG

Dyregrov, A. & Djup, H. W. (2019). Hvordan lever ungdom med skredfare? | Senter for krisepsykologi | Universitetet i Bergen (uib.no)