Det er med sorg vi har mottatt budskapet om at vår tidligere kollega, psykiater og sosialmedisiner Odd H. Hellesøy, er død i en alder av 81 år.
Odd var en svært verdifull medarbeider ved Senter for krisepsykologi i mange år. Han hadde årelang erfaring fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, samt som leder for Forskningssenter for helse, miljø og sikkerhet. Selv om hans faglige bidrag var størst innen arbeids- og organisasjonspsykologi, bidro han også sterkt inn i krise- og katastrofefeltet. Sammen med, og delvis på grunn av, hans storfamilies store engasjement for flyktninger, spilte Odd en kjernerolle for vår virksomhet på dette feltet. Blant annet gjorde han et viktig arbeid som foreleser for internasjonale fagpersoner fra krigsrammede områder. I vårt program til departementene, som gikk under navnet «Hellesøy-prosjektet», bidro Odd med en veileder om stressmestring og egenomsorg, og var ett av mange eksempler på hvordan han brukte sin store fagkunnskap til å hjelpe enkeltmennesker og forbedre systemer som skapte uhelse.
Odd var en hjelper med stort hjerterom og engasjement. På universitetet bygget han bro mellom ulike disipliner og ulike fagområder. Han så løsninger og bygde opp gode fagmiljø rundt seg. Mange faglige artikler, rapporter og flere bøker gjør at han har satt viktige spor etter seg i moderne arbeidslivspsykologi. Han skrev om det gode arbeidsmiljø, men skapte det i høyeste grad selv der han arbeidet. Festskriftet til hans 60-årsdag bar også den talende tittelen: Det gode arbeidsmiljø (Einarsen & Skogstad). Hans engasjement og faglige nysgjerrighet smittet andre, og få kunne formulere ideer og tanker så klart og godt som han kunne.
Et spesielt smertefullt savn etter Odd handler om hans tilgjengelighet for råd og støtte. Du kunne når som helst ringe, når som helst banke på, og legge problemfylte spørsmål på hans bord. Han lyttet alltid og startet ofte samtalen med «har du tenkt på….» og så var vi i gang. Han var utrolig villig til å hjelpe kolleger som slet privat eller som hadde vært i en særdeles belastende arbeidssituasjon. Det var ikke få ganger vi gikk fra en samtale med Odd og tenkte det var en begivenhet.
Som menneske var Odd generøs, positiv og vennlig, ikke høylytt, men du lyttet alltid til hans kloke tanker. Han viste en utrolig respekt for andre mennesker. Han lærte andre å si nei, men sa det sjeldent selv – han stilte alltid opp. Han var et godt menneske som gjorde oss andre bedre. Han vil bli dypt savnet av sine kjære og av alle oss som har fått lov til å lære ham å kjenne.
Atle Dyregrov og Magne Raundalen
Senter for krisepsykologi
