Hvordan kan bekymringer for skoletrusler håndteres?

De mange trusler mot skoler i Norge i starten av 2020 har medført uro og engstelse blant elever og foresatte. Dette er selvfølgelig naturlige reaksjoner som best dempes gjennom god informasjon og politiarbeid som kan sette en stopper for trusler og hindre at de omsettes i handling. Selv om sannsynligheten er stor for at dette bare er trusler, skaper usikkerheten engstelse og påvirker skolearbeid negativt. Vårt råd er selvfølgelig at skoler, elever og foreldre lytter til hva politiet gir av råd. Samtidig kan det være nyttig for både unge og voksne at de håndterer sin engstelse slik at den ikke får forstyrre for mye i hverdagen. Under følger råd om hvordan uro og bekymringer kan håndteres.

Råd om håndtering

De råd som følger under har hjulpet mennesker som har bekymringer. Husk at bekymringene som dere opplever er naturlig og at det slike bekymringstanker ikke dempes umiddelbart ved bruk av disse metodene. Her følger rådene:

• Det viktigste i slike situasjoner er selvfølgelig at politiet arbeider for å sette en stopper for truslene. De arbeider aktivt med dette. Dette kan dere minne dere selv om med det samme bekymring dukker opp i tankene. Om en går inn i bekymringstankene og gir dem plass, setter kroppen i gang med å klargjøre for å møte trusselen med økt uro og bekymring. Kan tankerekkene av bekymring stoppes, hindres en slik kjedereaksjon.

• Sett av en begrenset tid til å tenke på bekymringene – ikke mer enn 15 minutter. Til å begynne med daglig, men når bekymringene dempes trappes dette ned. Dersom bekymringene dukker opp utenom denne tiden, skal du bare legge merke til at de kommer, som om du betrakter dem fra utsiden, og si til deg selv at du skal vente med å tenke på dem til den tiden du har satt av til dette (bekymringstiden). Tenk på bekymringstanken som en sky som passerer over himmelen. La den passere, du bare observerer den. Når du setter deg ned for å gå nær tankene i bekymringstiden, kan du finne frem til argumenter for og imot din bekymring, altså utfordre den bekymringen du har. Du kan også skrive ned bekymringstankene. Det kan flytte dem ut fra hodet og over på papiret.

• Om du mestrer gjennom å vite mest mulig, så søker du tilgang på de fakta som finnes, men begrens tiden du bruker til dette til en fast tidsperiode slik som nevnt over. Be om forklaring på forhold du ikke skjønner. Pass på at du får informasjon fra sikre kilder og ikke bruk tid på rykter som du hører fra andre, eller spekulasjoner på sosiale medier eller i media. Det kan være lurt å la være å lese mye om truslene på nettet eller snakke mye med andre om dem, det kan øke din uro. Du kan ikke ta kontroll med det du er redd for og da er det oftest lurt å aktivisere seg med andre ting. Skjerm deg fra det som gjør deg urolig.

• Tenk «sterke» tanker. Si ting til deg selv som roer deg ned; «Norske skoler er svært trygge», «Det har aldri vært skoleskytinger i Norge», «Jeg kan roe meg ned», «Jeg kan ikke ha kontroll med alt», «Det er ingen grunn til større uro nå en før», «Nå jobber politiet alt de kan for å sette en stopper for dette». Ved å bruke slike tanker kan du gradvis dempe uroen som kommer fra bekymringer. Et gammelt godt råd er også å distrahere seg når bekymringstanker kommer, det vil si å gjøre eller tenke på noe som ikke samtidig gir plass til bekymringstanker. En god bok, en film, eller samvær med andre, er gode eksempler på aktiviteter som kan holde tankene borte fra det som skaper uro. Kombinert med tid satt av til å tenke på det som gjør deg urolig kan samlet gi god virkning.

• Husk at vi mennesker i mye av det vi gjør har akseptert et visst nivå av usikkerhet. Når du kjører bil, reiser med tog eller fly, går tur i naturen etc., er det aldri slik at du har full kontroll. Vi er alle nødt til å leve med en viss grad av manglende kontroll. Det hjelper å akseptere dette, ikke kjempe mot det. Du må stole på at politiet og andre ansvarlige gjør alt de kan for å stoppe trusler og at det finnes planer for å stoppe farlige hendelser og håndtere det som skjer. Det beste du kan gjøre er å leve så normalt som mulig.

• Det er godt å dele bekymring med andre om den du snakker med ikke bare avviser det du sier. En lyttende venn eller familiemedlem, en helsesykepleier eller en annen person som du vet vil lytte til deg, kan være til hjelp. Om du uroer deg så mye at det går ut over hvordan du fungerer, så er det viktig at du får mer spesifikke råd enn de som er nevnt her. Da kan din fastlege hjelpe deg i kontakt med riktig person.

• Om du kjenner deg urolig i kroppen vil mosjon, rolig musikk og ulike avspenningsmetoder kunne hjelpe deg. Om du ikke kan noen slike metoder så kan du finne informasjon på internett. Om du skulle bli svært urolig så kan du vite at om du puster dypt inn gjennom nesen mens du teller rolig til 4-5, holder pusten mens du teller på samme måte, puster rolig ut gjennom munnen (tell igjen) før du etter å ha talt til 4-5 gjentar denne spesielle pustingen 4-5 ganger, så vil du automatisk roe ned kroppen.

Under finnes noen råd i forkortet utgave:

10 råd for å håndtere frykt for skoleskytinger

1. Lev livet så normalt som mulig – ikke la frykten få snevre inn livet ditt
2. Skyv bort bekymringer gjennom distraksjon – en god bok, en film, eller annet som låser tankene ved noe annet
3. Tenk «sterke tanker» og gjenta disse for deg selv om du blir urolig: Det er ingen grunn til at dette skal skje her», «Politiet er mer på vakt enn noen gang før», «Jeg er trygg», «Dette skal gå bra»
4. Mosjon, rolig musikk og ulike avspenningsmetoder kan nyttes om uroen er stor
5. Aktiviteter gir dobbel gevinst – du opplever noe og tankene holdes borte fra bekymringene
6. Aksepter at liver alltid vil være noe usikkert – du kan ikke ha kontroll med alt
7. Pass på hvor mye du leser eller ser på nyheter – nøy deg med en oppdatering daglig
8. La bekymringstanker samles i en daglig kort «bekymringstid» (10 min.). Om de ellers dukker opp; gjenta hver gang at «disse tankene skal jeg tenke på i bekymringstiden min»
9. Overlat til politiet å passe på. Du blir anspent og urolig om du går 24-timers vakter
10. Uroer du deg veldig sterkt, f.eks. fordi du har vært rammet av terror eller traumer tidligere, så søk hjelp om det blir for ille