Jens-Emil Thunold Furu

Jens-Emil Thunold Furu er en vennlig og oppmerksom psykolog som fullførte utdannelsen sin ved Universitetet i Bergen i 2019. Han har jobbet som privatpraktiserende psykolog i Bergen siden den gang og har jobbet mye med angst, depresjon og livskriser. I tillegg har han bred erfaring fra spesialisthelsetjenesten gjennom vikariater ved BUP, DPS og ved Haukeland sykehus. Som student hadde han praksis ved Tygerbear Foundation i Cape Town Sør-Afrika, et senter som fokuserer på arbeid med traumatiske erfaringer hos barn og unge i lavinntektsområder.

Jens-Emil har også et årstudium i skapende skriving ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.

I terapirommet fokuserer han på å møte hvert enkelt menneske som kommer inn med en åpen og nysgjerrig holdning. Han tror på at mennesker, gjennom å sette ord på vanskelige tanker og følelser, kan hjelpe seg selv gjennom de mest krevende livssituasjoner, og at en god terapeut er en som med ro og tilstedeværelse og de riktige hjelpemidlene til riktig tid, legger til rette for at denne prosessen kan finne sted. Det overordnede rammeverket for terapien er opplevelsesorientert og psykodynamisk, og han benytter seg av teknikker og verktøy fra emosjonsfokusert terapi, Narrativ Eksponeringsterapi og mindfulness.

Narrativ Eksponeringsterapi (NET)
Jens-Emil har videreutdanning innen Narrativ Eksponeringsterapi fra NET-institute, og går i månedlig veiledning innen denne metoden.

Narrativ eksponeringsterapi er en humanistisk metode utviklet for å tilnærme seg traumatiske hendelser og hjelpe folk å innlemme disse i sin livshistorie. Den er spesielt utviklet for arbeid med krigstraumer og flyktningeerfaringer, men har siden også blitt brukt med god effekt på andre typer traumatiske opplevelser, som vold, seksuelle overgrep og relasjonstraumer.

Metoden fungerer gjennom at man over en rekke timer hos psykologen forsøker å fortelle hele sin livshistorie fra start til slutt, med søkelys på viktige enkeltepisoder preget av store følelser. Når man kommer til en traumatisk hendelse – eller en stein på tidslinjen, som man kaller det i NET – zoomer man kraftig inn på denne, og forsøker å fortelle hendelsen i så høyoppløselig detalj som mulig. Dette kan være ubehagelig i øyeblikket fordi man blir konfrontert med følelser og opplevelser man ikke har ønsket å se på, men terapeuten passer hele tiden på at det ikke blir overveldende, slik at man, når man er ferdig å fortelle sitter igjen med følelsen at man har klart å stå på en ærlig måte i det som var vondt.

I et liv hvor det har vært mange skremmende, ydmykende og smertefulle opplevelser kan det være uvurderlig hjelp i å gjennomgå en slik livslinjebehandling fordi det hjelper en å skille de smertefulle følelsene fra hverandre, og plassere dem der de hører hjemme, i fortiden, slik at man kan være friere i dag. Når man forteller hele historien, blir det også lettere å legge merke til det som har vært godt, og spennende og de formende opplevelsene som ikke utelukkende har vært vonde, og slik få en nyansert og meningsmettet forståelse av hvordan man har blitt som man har blitt.

Når en voldsom, skremmende eller dypt krenkende hendelse inntreffer er det svært vanlig at offeret i ettertid strever med påtrengende bilder og andre minner fra hendelsen, mareritt. I tillegg er det vanlig å oppleve uro og nedstemthet, og enkelte kan oppleve at forholdene deres til andre mennesker blir mer kompliserte. Det kan bli vanskeligere å ha tillit til andre, når noen har vist deg at ikke alle nødvendigvis er tilliten verdig

Etter et gjennomført løp med narrativ eksponeringsterapi er målet at personen kan fortelle om de voldsomme hendelsene som har preget deres liv på en uredd og ærlig måte uten å bli overveldet av negative følelser, og uten å føle seg nummen. Når en person er i stand til dette vil også kroppen i større grad klare å legge fra seg unnvikelsesatferden og forsvarsverket fordi kroppen omsider innser at minnene ikke er noe å være redd for, fordi hendelsen ligger i fortiden. Jeg bruker narrativ eksponeringsterapi som min foretrukne metode for traumebehandling fordi jeg mener at det en den metoden som best ivaretar personens autonomi og eierskap over sin egen livshistorie. Det er vakkert å se at mennesker kommer inn med vonde erfaringer de ikke aner hvordan de skal leve med til at de kan si «Dette skjedde, men det skjer ikke nå. Det var vondt, men det er over, og jeg kan leve videre.

For timebestilling: se vår kontaktinformasjon her