Vi har skrevet om hvordan foreldre og andre voksne kan samtale med barn om Ari Behns selvmord.

Det faktum at Ari Behn tok sitt eget liv første juledag ble en form for mega-nyhet som preget nyhetsbildet i jule- og nyttårshelgen.

Det betød at små og store barn i kongeriket Norge fikk høre om dette, fra media, ved middagsbordet eller via Internett. Vi vet fra før at det er et ganske høyt bevissthetsnivå blant norske foreldre når det gjelder behovet hos små og større barn for å få forklaringer og voksentrøst for de forferdeligste nyhetsoppslagene. Når det i tillegg handler om Kongehuset og en far til barn som Kong Harald og Dronning Sonja er besteforeldre til som har tatt sitt eget liv, kan nyhetene nå barn i lavere alder enn vanlig.

Siden det var skolefri ble det ekstra viktig at foreldre og andre voksne rundt barna kunne snakke med barna om dette da dette kom i nyhetene, og fortsatt om barna har spørsmåk, tanker eller på annet vis viser at de er berørt av det som skjedde. Da hjelper voksne dem til å bedre forstå og kan trøste dem om de er lei seg eller roe dem ned om de er redde for at noen de kjenner kan gjøre det samme.

Hva er det barna trenger?

De minste barna trenger forsikringer om trygghet.

Barn på ganske så lave alderstrinn har noen uklare forestillinger om død. Men ingen tanker om at noen kan gjøre det selv. Vi trenger ikke påføre dem en forklaring på det, men være våken om de oppfatter dette eller de spør. Vi har eksempler fra barn mellom 2-3 som vi trodde var forskånet fra å forstå dette, som først godtok en forklaring om at han døde fordi hjertet stoppet, men så har spurt om man kan stoppe sitt eget hjerte. Under tre år har noen spurt om hvorfor en pappa tok sitt liv. Da er det noe de har hørt. Da må vi komme dem i møte med enkle ord og forklaringer.

Når det gjelder forklaringer til barna i alderen 5-10 har vi ofte funnet det riktig, når vi har visst en del om bakgrunnen, å bruke begreper langs linjen tankefeil som ble til tankesykdommer. Hvor tankesykdommen til slutt «overbeviste» personen om at han/hun måtte reise til døden ved å gjøre det selv, og da anbefaler vi at de får vite hvordan de gjorde det. Det er ikke så lenge siden en eldre prest som hadde rådet foreldrene til å si at bestefar var veldig syk og hjertet stoppet, hvorpå gutten svarte: «Men han skjøt seg gjennom hodet». Det hadde han fra eldre fettere! Det handler da om barn som står nærmere tragedien enn det store antallet som blir «rammet» av en overopphetet nyhetsdekning. Men også for noen av dem kan ordet selvmord bli et brysomt ord i det nye ordforrådet deres. Og da pleier vi å si at det er urettferdig at barn blir redde av den nyhetsdekning som når dem, fordi vi som voksne ble veldig forskrekket og barna ikke skjønte forskjellen. Vi har eksempler på at enkle oppklarende samtaler om nettopp dette har trøstet barn helt opp mot 9-års alder.

Prisverdig har familien Behn vært åpen om at han tok sitt liv. Vi vet ikke hvorfor og vil aldri helt sikkert få vite det. Det kan hende at vår forklaring med tankesykdommer ikke er korrekt. Uansett tror vi at det å bruke enkle begreper som gjør at et selvmord blir mer forståelig er til nytte, spesielt når barna er i skolealder. For eksempel så kan en finne egne ord som formidler dette meningsinnholdet: Nesten alle mennesker kan få tanker som er feile, f.eks. at vi har lyst til å slå til noen om vi blir veldig sint på dem, eller at vi har lyst til å skrike ut noe dumt til en lærer vi synes er urettferdig. Men i hodet har vi både tankebremser som kan bremse oss fra å gjøre det vi tenker og akkurat som en ryddemaskin som hiver slike tanker i søppelbøtten. Vi tror at for de som tar livet sitt, så stopper bremsene å virke og ryddemaskinen tar ikke bort feiltankene. Samtidig tror vi at den som tar livet sitt kobler ut tankene på de som de er glade i, slik at de er i en slags tunnel hvor de bare ser det de vil gjøre for å slippe unna vonde tanker.

Hvilke barn skal vi være oppmerksomme på?

Vi kan si at det stort sett handler om å være våken for fire barnegrupper.

Først skal vi være våken for barn vi tror er for små til å bli berørt av voldsomme nyheter. Særlig hvis de har større søsken som er opptatt av det som skjedde. Da kan selv små barna få med seg mer enn voksne tror. For disse barna er det viktig med enkle trygghetsskapende handlinger som fysisk nærhet og kveldstrøst. Både de små og litt eldre barn kan lage sine egne fantasier om ikke deres tanker «berøres» av voksne.

Den andre gruppen er barn som har opplevd turbulens og dramatikk i hjemmet inkludert nylige, naturlige dødsfall i nære relasjoner og familiekrets. Mange av dem bærer på et urolig følelsessenter.  De vil trenge og være mottagelige for mer nærhet, vennlighet og forklaringer enn før.

Den tredje gruppen er det store flertall av barn som er uforstående og mangler begreper for slike store tragedier i voksenverden. De har etter vår erfaring tatt godt imot rolige, planlagte, forklaringer om fortvilelse, tankefeil og tankesykdommer. De trenger beroligelse på at selvmord heldigvis er sjeldne og at de ikke trenger å være redd for mamma eller pappa.

Den siste gruppen kan vi kalle «læring for livet» og da handler det om større barn fra 10 år og oppover som kan få tilbud om beroligende dialog om problemer i og mellom mennesker og at noen, heldigvis sjeldent må vi si til dem også, får slike dramatiske utfall. For denne aldersgruppen passer det også, jo eldre de er, å snakke om, og kanskje problematisere det vi allerede har gitt betegnelsen overopphetet nyhetsdekning fordi kongefamilien er involvert.

Avslutning

I Norge skal etterlatte etter selvmord tilbys hjelp og oppfølging, dersom de ønsker det. Barn kan få vite at det vil helt sikkert også barna til Ari Behn og familien få denne gang. For de som utover i landet opplever dette som vanskelig, for eksempel fordi de selv har opplevd selvmord i familien, finnes det god støtte i Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE) og Hjelpetelefoner som kan nyttes (se linker under).

• Mer om å snakke med barn om selvmord
• Mer om selvmord
• Råd til Etterlatte etter selvmord
• Link til LEVE – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord
• Hjelpetelefoner:
  • Hjelpetelefonen til Mental Helse
  • Kirkens SOS krisetelefon