Kriser, katastrofer og traumer

Både kriser og katastrofer kan føre til store menneskelige lidelser. Katastrofer kjennetegnes likevel av at de ofte resulterer i store menneskelige lidelser og materielle skader. De truer vår eksistens, identitet, verdighet og trygghet. Med unntak av visse naturkatastrofer, rammer katastrofer plutselig, uforutsigbart og uventet. Og de ligger utenfor vår kontroll. 

Katastrofer blir ofte definert som hendelser der det vanlige hjelpe- og behandlingsapparatet ikke strekker til, med andre ord der antall skadelidende overstiger den lokale behandlingskapasiteten.

Vi bruker begrepet kriser om dramatiske og traumatiserende enkelthendelser som i hovedsak skjer med få mennesker direkte involvert.

Dette kan være plutselige barnedødsfall, selvmord, ulike typer ulykker – med eller uten dødsfall – voldtekter, eller ran. I tillegg fokuserer vi på langvarig dødelig/alvorlig sykdom der barn og voksne over tid opplever spesielt belastende forhold.

Traumatiske hendelser refererer vanligvis til hendelser hvor en selv eller de en er glad i utsettes for en situasjon der livet trues. I forbindelse med slike kritiske eller dramatiske hendelser er det vanlig å oppleve en rekke stressreaksjoner. Dette kan være fysiske reaksjoner, mentale reaksjoner og/eller følelsesmessige reaksjoner. Vanligvis dempes reaksjonene av seg selv i løpet av de første dagene eller den første uken.

Etter visse ekstremsituasjoner kan det imidlertid ta lengre tid før situasjonen normaliseres. Noen opplever at reaksjonene vedvarer og utvikles til det som kalles en posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Da kan det være nødvendig med hjelp fra fagpersoner. Mennesker kan også bli utsatt for gjentatte traumatiske hendelser som kan føre til mer komplisert traumatisering, og som påvirker det enkelte menneske på en måte som krever mer omfattende hjelp. Barn, unge og voksne som lever med vold i familien, eller mennesker som utsettes for gjentatte og langvarige overgrep, er eksempler på dette.